Enkelte gamle kunne være litt skumle

Minner fra en barndom på Veikle etter krigen

Fredrik Weikle har laga denne videoen frå Veikle gard

MARTINIUS STAUM: Veikle gard var en av de største i Kvam på 1940- og 50-tallet. Dit kom min mor og min far fra Gausdal i 1944, det siste krigsåret. Far hadde fått jobb som fjøsrøkter. En kar men navn Dagfinnrud var gardsbestyrer. Mor Gunvor og far Johan fikk flytte inn i ei stue med to rom og utedo. Stua lå litt ovenfor de andre husa på garden, hvor den står den dag i dag. Det var fjøsrøkterboligen. Der ble jeg født i juli 1946. Veikle gard var alders- og sykehjem for kommunen. Hovedhusene for de gamle var to tømrahus, som står der i dag også. I det ene var stort kjøkken med langbord, hvor alle spiste, både de oppegående gamle, pleierne, bestyrerinnen, gardsbestyreren og arbeidskarene på garden.

veikle1I dette huset var et også et rom for de oppgående pluss et rom for bestyrerinne og et for gardsbestyrer. Den andre tømmerbygningen er lengre, og rommet de pleietrengende og oppgående. Opptil 5 – 6 delte rom.  I første etasje, i søre enden av det lange huset, var det en leilighet med to rom.

Så er det to stabburd som også er tømra, det ene med klokketårn. Der ringte de inn folket på garden til middagsmat og duggurd.

Tre hus er ikke lenger. Det ene var et ganske langt lagerbygg som sto på andre sida av veien i flukt med det lange huset. Det var noe skummelt ved dette huset. For der satte de kistene med de døde inntil de skulle begraves.

Les hva Ragnar Øvrelid skriv om dei gamle på Veikle i Historia om Fron

veiklegamleGrisehuset var stort med mange griser. I dag er det bygget garasje der. I grisehuset var det så mye mus at de hadde en tønne vann stående midt på gulvet med ei bordfjøl inntil og ei vippeordning på toppen, slik at musa datt nedi og druknet.

På tomta til bryggerhuset, som i de dager var det viktigste av alle på garden, er det nå satt opp et bolighus. Bryggerhuset ble brukt til baking, steking og klesvask, og når det var slakting, ble alt tilberedt der. Jeg mener å huske at at de gamle oppegående fikk en runde med vann og såpe der av og til.

Det var jo enkelte gamle som kunne være litt skumle for oss barna. Men jeg husker to eldre karer som delte rom over oss, da vi flyttet inn i leiligheten på to rom i langhuset. Det var han Amund Rønningen og han Emil Barrusten. De var vi på godfot med. Av og til var jeg og min søster Gerd oppe på rommet deres og hadde putekrig til stor forlystelse for de to herrer!

Det var nok å gjøre for folka på garden. Far hadde en 20-30 melkeḱyr, kalver og kviger og okser på båsen og 3-4 hester. Men traktoren tok vel sin del av arbeidet.

I lagerbygget var det nærmest garden et stort, halvåpent rom, som var vedskjul. Der var det et stort trehjul, det kunne vel være 3-4 meter i diameter. Det ble drevet med rem fra en elektromotor. På hjulet var det montert i hvertfall to øksehoder, som kløvde vedkubbene ved hjelp av rotasjonen. Det var nok ikke helt ufarlig.

Utdrag fra en artikkel i Kyrkjeblad for Nord-Fron nr 1 2011

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s