Monthly Archives: desember 2018

Stort utvalg av flosshatter

En historie om Vinstra Samvirkelag

index

Forsamlingshuset som hadde vært kapell og danselokale og ble butikk. Foto: Pål Kluften/Maihaugen

DAGNINGEN 22. januar 1966: En julidag i 1920 besluttet et møte i Nord-Fron å kjøpe forsamlingshuset Fridheim. Huset som sto på Vinstra, var tidligere benyttet i Espedalen, hvor det hadde vært kapell. Men fra 22. november 1920 ble huset grunnstammen i bygdas første samvirkelag – Vinstra Samvirkelag. Den første tida var forretningen en assosert krambu som så mange andre på landet i de åra. Huset var tømra og ikke av de varmeste, men når det hadde tjent som såvel kapell som danselokale, kunne det såmenn også brukes til forretning. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder

Julegave til Kvam, sinne på Otta

Sponplatefabrikken vakte reaksjoner

Skjermbilde 2018-12-18 kl. 15.34.34.png

Flagg gjekk til topps da Kvam fekk fabrikken, men ikkje ein gong gode tankar frå presten i Kyrkeblad for Nord-Fron i 2013 kunne berge han 45 år seinare.

DAGNINGEN laurdag 10. desember 1966: Hva skal dette bety? Mange stilte seg det spørsmålet i Kvam i går etterhvert som man kunne iaktta at det ene flagget etter det andre gikk til topps rundt i bygda. Men lang tid gikk det ikke før alle var klar over hva som lå bak denne flaggheisingen: Sponplatefabrikken skal bygges i Kvam. Beslutningen ble fattet på styremøte i A/L Orkla Skogindustri i går formiddag. Fabrikken vil koste 20 millioner kroner, og byggarbeidet vil ta til våren 1967.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder

Klengenavnet Hyttebyen

Pål Kluften om «de velhavendes folkevittighet»

44715836_2109167425814541_7070770411335581696_n

PÅL KLUFTEN: Ved Kongeveien mellem Sør-Fron kirke og Hundorp er et strøk som før i tiden kaltes «Hyttebyen». Navnet var selvsagt et klengenavn, fordi her var mange små stuer samlet, noen uten og andre med en liten jordlapp omkring. «Hyttebyen» var forresten ikke alene om å ha den slags klengenavn, f.eks. Sorperoa i Nord-Fron og Gjeldsetra i Ringebu søker nok også sin opprinnelse i at de med jordisk mammon ikke så rikt utstyrte småledninger som har hatt sitt tilhold der, har vært skyteskive for en mere velhavende folkevittighet. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Språk

Ein hovding som ruvde!

Den dramatiske soga om Steiga-Tore

Steiga-Tore og Håkon Torefostre rir over Dovre. Måleri i Einbu-salen på Dale-Gudbrands gard.

IVAR KLEIVEN: Steiga-Tore var den mektigaste mannen som Gudbrandsdalen nokon gong har fostra. Om han ikkje synte fram dei beste sidene av folkelynnet til gudbrandsdølane, så lyt ein døme han etter tida som ho var, berre vel 70 år etter at kristendomen var komen til landet med tvang. Kor som er, var han ein hovding med ein vørnad og age, som rakk mykje vidare enn Gudbrandsdalen. Steiga-Tore var ein uroleg hause, sløg, grisk etter penning, men ein hovding som ruvde og hadde makt til å lede dølane dit han ville. Og døl var han tvers igjennom med eit breitt, fleipfullt ord på tunga om det såg aldri så mørkt ut.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn

Pass deg for om´ Tor Graupslåen!

Far hans vart ihelskote, og sjølv kunne han binde eller løyse Fanden

fanden

Fanden eller Tor Graupslåen? Otto Sindings teikning til eventyret Fanden i nøtta

IVAR KLEIVEN: Tor Graupslåen skulle vera av fantslekt. Far hans, Jakop, rakte som langfant i ymse bygder til han vart ihelskote på fjellet mellom Fron og Valdres. Når Jakop helt seg roleg i heimbygda, budde han i Graupslåen og bar seg støtt for at han var låk, gjorde seg kreksot og armodsleg. Kvar gong han var ute og rakte etter dei gamle Kviknevegane og møtte folk oppå høgste åsane, der dei heldt kvile, var det ille vore med han, og da letta det svært for Jakop dersom dei slog på han ein dram av lommeflaska. Øyket han Jakop for og rakte med etter vegane, var støtt velstelt og holdaug, så den gjorde han ikkje synd på. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Menn

– Huldra fløtte inn att når oss reise ned

TVØST laga reportasje frå julemarknad på Tagestad seter i 2014

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Kunst og handverk, Setring, Verksemder

– Dei unge nå ville ikkje tåld det vi gjorde

To kvinner som virkelig har noe å fortelle

49138055_2364639113607734_1605078541790085120_n

Foto:  Jostein Pedersen

ALLE KVINNER 3. 10 1962: De gamle Marie-jentene i Sødorp er flatbrødbakere av det riktige slaget. Selv om den 81 år gamle Marie Bakken fortsatt tar på seg baking iblant, er det ikke lenger noen nødvendig levevei, og den 88 år gamle Marie Løkken nøyer seg nå for tiden med å ta seg av stekingen, når hennes navnesøster vår og høst kommer for å hjelpe til med baksten. Men det som var påemnet til å bli en koselig «drøs millom bakstekjerringar», ble i noen grad en sørgelig vise i moll. Selv med tidens legende slør kan minner fra vonder tider være unevnelige. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kvinner, Setring, Uncategorized