Klengenavnet Hyttebyen

Pål Kluften om «de velhavendes folkevittighet»

44715836_2109167425814541_7070770411335581696_n

PÅL KLUFTEN: Ved Kongeveien mellem Sør-Fron kirke og Hundorp er et strøk som før i tiden kaltes «Hyttebyen». Navnet var selvsagt et klengenavn, fordi her var mange små stuer samlet, noen uten og andre med en liten jordlapp omkring. «Hyttebyen» var forresten ikke alene om å ha den slags klengenavn, f.eks. Sorperoa i Nord-Fron og Gjeldsetra i Ringebu søker nok også sin opprinnelse i at de med jordisk mammon ikke så rikt utstyrte småledninger som har hatt sitt tilhold der, har vært skyteskive for en mere velhavende folkevittighet.

Skjermbilde 2018-12-16 kl. 23.02.10Til den høyt berømmelige norske bondekultur hørte nemlig også den fortreffelige eiendommelighet, at de som satt på større bruk, kunne vitse på bekostning av dem som lite eller intet hadde, «fanten» som det ofte het. Illustrerende i så henseende var han Ole – han var ikke så Sør-Fron- som trellet seg opp i en liten stugu i sameie og paura opp noen potetforrer omkring, hvoretter en større gårdbruker i nærheten var så vittig å kalle ham «Ola ati veigje», skjønt samme gårdbuker i alle år neppe en eneste gang gikk den veien hvor Ola hadde sin stugu. Men enda var han atti vegen. På slik bakgrunn tør også noe av småfolks gamle ordtak søkes. «Gardfanten er verr enn annen fant, fordi han er så viktig.»

I «Hyttebyen» finnes morsomme gamle navn, f.eks. Jeriko, hvor nu bare murene står igjen, Reiret, som har utviklet seg til en pent lite bruk, og Kasjetthaugen, som muligens har sitt navn fra militær i dansketiden. På Nebba, hvor nu tofta syner der stugu sto, var det dans i gamle dager til en entre av 7 øre, og i Rykkhus var i sin tid den berømte synske Anne, som forutsa både jernbane, bil og flyvemaskin. I naboplassen var det 18 barn, men så var det da også en hjell bygd oppunder taket til å ha barna oppå.

Det kunne være mye å si om «Hyttebyen», det er også et avsnitt i bygdens kulturhistorie. Men i dag er «byen» ikke til å skamme seg over for noen, velstelt og pent som det er. Ikke for det, man har da ikke skammet seg over den før heller. En gutt som gikk på høyskolen i Kvam, forklarte et kart han hadde tegnet på tavlen slik: «Der er Langlia, der er Ryssland, her er Hyttebyen – her er jeg fra!»

Arbeiderbladet 9. mai 1931.
Lagt ut på FB-sida Du væt du e frå Sør-Fron når.. av Egil Stakston

 

Kommenter innlegget

Filed under Språk

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s