Etter en lang rekke år med slit og mas

To i 80-årsalderen som har brutt over tvert

EINAR NILSENG: Eldre mennesker i Gudbrandsdalen har sjelden hatt for vane å ta seg ferie.  Helt opp til våre dager har det vel slik vært at det å ta seg helt fri uten å skulle gjøre noe annet enn å nyte tilværelsen, skulle være en luksus som hører byfolket til. Så er Karen og Harald Haverstadløkken, begge i 80-årsalderen, to som har brutt over tvert og ment som så at hvorfor skulle det ikke gå an også for dem å ta seg skikkelig fri etter en lang rekke år med slit og mas?

I år har de to tatt sitt monn igjen. Da GogLTs sommerpatrulje traff dem på Vendalssetra i Frons vestfjell, hadde de vært på fjellet siden 30. juni bare for å ta det med ro, slå av en prat med turister og andre og dvele ved minnene om andre tider. I år etter år var Karen budeie i de samme traktene.

I begynnelsen av neste måned har de tenkt seg til bygds igjen. Da er det ikke lenger post å få, og seterfolket forsvinner med besetningene sine.

-Blir ikke tiden lang, når ferien strekker seg over så mange uker?

-Nei, ler Karen og Harald og legger til at dette er den ideelle tilværelse for dem når de har lagt så mye av livet bak seg.

-Hit kommer det stadig skyldfolk som ser innom oss, sier Harald. -Og vi er ikke snauere enn at vi farter endel omkring, vi med, ser på fjernsyn, hører på radio og leser aviser.

-Dere plages ikke av hjemlengsel?

–Nei, hvorfor skulle vi det? Det er ingen som venter på oss i bygda. Der har vi forresten bare en liten hageflekk, men i år får den greie seg selv, og så tørt som det er, ville vi ikke hatt noen mulighet til å gjøre noe fra eller til der likevel.

GogLT sommeren 1976, publisert her første gong 15. januar 2015