Nysetra. Bilete: Anders Haugen
Tysdag 1. august kl. 18.00. Frammøte ved krysset Voll-Sand. Ta med kaffi og litt å bite i. Det blir kaffirast på setra. Turleiarar: Johannes Lunde og Anders Haugen.
Monthly Archives: juli 2017
Amundsteinen
Ho tør ikkje rope på sonen sin i frykt for at han kan dette i elva
Toftelva rett under Amundsteinen mot Toftsetra. Foto: Rasmus Stauri
ARILD MAGNE LARSHAUGEN: Når ein går Sørensenvegen i Nordre-Lia, ligg det ein stor stein utpå bergkanten ved øvre Haustsetergrinda med Toftelva 80-90 meter loddrett under. Denne steinen fekk namnet sitt frå ein liten gut som var med mor si på Hovlistugusetra på seterstulen Hovdlisetra på andre sida av elva. Les meir
Filed under Biografiar, Kvinner, Menn, Setring
Historia om fela i Gudbrandsdalen
Ivar Kleiven fortel om den gong spellmenn var forpaktarar
Torger Iverstugun, Arne Risdal og Ola Eggen betalte ikkje med rupe for å få spele.
IVAR KLEIVEN: Fela er sjølvsagt det instrumentet som var best skikka for å danse etter, men kva tid ho kom i full bruk i Gudbrandsdalen, er det nok ingen som veit. Ho skal ha vore kjent i Noreg tidleg i medelalderen, men ein finn ho ikkje nemnt her i dalen i 1600. Likevel er det rimleg at ho kunne vera brukt her og der før 1700. Les meir
Filed under Kunst og handverk, Musikk, Uncategorized
Tykkfallen brite over Harpefossen
Disse skrøpelige norske veier og gebrekkelige bruer
-Jeg ble ganske nervøs. Ill: Felicity Nightingale
Henry T. Newton Chesshyre var en britisk marineoffiser som arvet sin tante og dro til Norge for å bruke opp arven sin, lykkelig over å slippe unna Krim-krigen (1853-1856). Han slo seg ned på Skyttermoen i Svatsum rundt 1850 og pleiet omgang med direktøren i Nikkelverket i Espedalen. Han beskrives som en tykkfallen, gemyttlig herre, en utmerket skytter og rypejeger, og han giftet seg med sin husholderske. Han skrev en bok: Erindringer fra et fem års opphold i Norge. Margaret og Ola Eggen oversatte den til norsk og ga den ut i 2013.
Filed under Biografiar, Kommunikasjon
Skikkelige mannfolk på Vinstra-anlegget
Arbeid på anlegget var populært
Fra Torstein Hagen har historielaget fått over 50 bilder fra Slangen-anlegget. «Fotografen var min far Halvor Hagen, som var anleggsleder». Vegar Skar har skannet disse lysbildene. Ville vært greit å vite om noen av dem er speilvendt?
Bygdefolket i Nord-Fron var svært skeptiske til arbeiderne som skulle komme til bygda under utbyggingen av Vinstra-vassdraget fra 1947 til 1952. Deres fordommer mot anleggsfolk ble imidlertid endret i løpet av anleggsperioden. Dette kan ses i sammenheng med at mange av anleggskarene selv var frøninger, men kan også tolkes som et uttrykk for at de framsto bedre enn sitt rykte. Anleggsarbeiderne var opptatt av å framstå som skikkelige mannfolk. Dette kom blant annet til uttrykk i deres risikotaking i arbeidet, i deres råbarkede ordbruk, i deres bagatellisering av fysiske smerter og i deres undertrykking av egne følelser. Les meir
Filed under Kommunikasjon, Verksemder
Fron historielag er ein idealistisk organisasjon. Vil du bidra til at ho lever vidare? Støtt det arbeidet Fron historielag gjer her og på andre område. Bli medlem i 2020. Berre 200 kroner til konto 2095 32 92735, Fron historielag, 2640 Vinstra. Oppgje epostadresse. La oss gjere dette saman.
Her er det ikkje berre grundig gards- og slektshistorie. Hovdhaugen skriv òg om utvandring og utflytting, om husmenn og tilhøvet mellom husmann og bonde og fleire andre tema. Denne boka må ein berre ha i hylla! Bind 1 om Nord-Fron er utseld. Har du eit eksemplar stående og vil selje, er historielaget kjøpar. 
Ragnar Øvrelid
"Eg vonar at ei bok som denne vil styrkje kjærleiken til og vørdnaden for bygdemålet. Dei norske bygdemåla er i slekt med dei fremste kulturspråka i verda."
Ragnvald Einbu: Kristningsmøtet på Hundorp 1021
