En lang låve på Steig

Som forteller interessant landbrukshistorie

steigNILS CHRISTIAN STEIG: Noen gamle driftsbygninger er heldigvis bevart. De ble bygd så store og solide at de også kan fylle en rolle i det moderne landbruket. På Steig er to  bygninger fremdeles i bruk. Begge ble bygd midt på 1800-tallet. Låven er utvilsomt en av de største, om ikke den største tømmerbygningen i landet. Med en lengde på 62,5 meter, en bredde på 11 meter på det bredeste og 6 meter oppunder takskjegget, rommer den en bygningsmasse på 600 kvadrtatmeter og ca 4400 kubikkmeter. Dessuten er den i dag betydelig mindre enn en opprinnelig var. En vinkel ble fjernet på 1940-tallet. 

steig1Tømmermengdene som er gått med, er også imponerende, ca 290 kubikkmeter om vi regner åtte toms stokker i gjennomsnitt, eller 9240 løpemeter, og dette er ikke å ta for hardt i. Det representerer mange lass med hest og slede.

Les om kongsgarden Steig

Her er den dramatiske soga om Steiga-Tore

Den eldste delen av låven på Steig ble trolig bygd før 1850, fjøset noen år seinere. Disse bygningene representerer et tidsskille i landbruket, ved at de vitner om en radikal endring i måten gudbrandsdølene drev gardene sine på.

Fra midten på 1800-tallet begynte man å ta innmarka i bruk for å dyrke fôr til husdyra. Dette var en helt ny drifsform. Fram til rundt 1850 hadde dyrkamark vært forbeholdt kornet. Fron var dalens kornkammer, og kornet var det som holdt liv i folk, selv om også poteten ble et viktig tilskudd i kostholdet. I 1835 ble det dyrket 4303 tønner poteter i Fron. I 1850 ble det produsert 23 860 tønner, men N. C. Lassen, som reiste gjennom dalen i 1777, noterte seg at det allerede på det tidspunktet ble dyrket poteter på Steig og ellers i Øverbygda.

16 korntønner fra Steig ble starten på banken

Fôr til husdyra ble i stor grad hentet i utmarka. Hver glenne ble slått, og høyet ble satt på staur (rå). Det beste høyet var forbeholdt hestene, og annensorteringa ble spart til ku, sau og geit. Frøningene var glad i hest, og på Steig var det mellom 10 og 14 hester fra 1600-tallet til midten på 1950-tallet. Den nordre delen av låven på Steig var nettopp stall. Her var det spilltau til 14 hester og trev.

Husdyrene ble fôret for å klare seg gjennom vinteren. Livfôring er et begrep som er brukt for å beskrive denne tradisjonen. Målet var å få så mange dyr som mulig til seters om sommeren. Det var der overskuddet fra husdyra i første omgang ble produsert. Fôret gjennom vinteren var derfor heller magert. I 1865 noterte lensmann Andersen at vanlig vinterfôr for ei ku var 369 kilo høy, 540 kg halm, 1 – 2 lass mose og 1 – 2 lass ris fra bjørk og andre løvtre.

På denne tida var det vanlig at fôret i stor grad ble lagret i løer i utmarka og kjørt hjem på slede vinterstid. Når produksjonene av gras rundt garden økte, ble det behov for større låver. Desuten økte kornproduksjonen på samme tid som følge av nye og bedre redskaper og rikere gjødsling. Omlegginga av produksjonsformene på 1800-tallet førte til en kraftig økning i avkastningen.

Redigert utdrag fra artikkelen «En lang låve på Steig» i Fronsbygdin 2013

 

 

 

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s