Øyvind Hernæs med puff og motorsykkel

Noen historier om en uvanlig kar

Øyvind Hernæs på kontoret. Ukjent fotograf.

STEINAR LARSSEN: Øyvind Hernæs (1931 – 1998) sørget for å få konstruert en av dalens største rattkjelker; lang og tung med et digert ratt og wiresving. Fra Harpefoss stasjon satt han mang en gang på kjelken bak hotellbussen opp til Gålå. Ned igjen skal farten ha vært av det ville slaget med ti til tolv unger bakpå. Kjelken var i bruk til ut i 60-årene, men havnet ved en mer eller mindre ulykksalighet i Laugen.

Som menig soldat i Tysklandsbrigaden fikk Øyvind Hernæs oppleve det sønderskutte landet på nært hold. Tilbake i Norge lå han ikke på latsiden. Han prøvde seg som fotograf, og på Vinstra-anlegget var han innom som bulldozerfører og jobbet en periode som bilmekaniker i Oslo. De 26 mil lange hjemturene Oslo-Harpefoss i denne perioden gikk med en tolv-gears tråsykkel på ballongdekk. Gearsystemet var selvutviklet og relativt avansert etter datidens målestokk. Med samme doningen sykler han milen rett opp fra Harpefoss til Baukholstulen – uten å gå av en eneste gang. Resultatet ble en nesten patologisk beinstyrke og leggmuskulatur som krevde god plass i buksebeina. Godt opp i voksen alder fremkalte han atskillig go´låt fra tilfeldige tilskuere når han syklet forlengs og baklengs på ett hjul.

Øyvind Hernæs fikk tilbud fra Israel Krupp (1908-1991) om å selge støvsugere for ham og slo til. Nå skulle sørfrøningen vise noen av sine talenter som skulle bli viktige: en fantastisk frekkhet og ditto kreativitet. For en ytterdør var ikke en hindring. Det var en mulighet! Når han fikk foten i dørsprekken, hjalpt det visst lite å takke nei. Vel inne var det duket for glansnummeret: et kritthvitt lommetørkle på støvsugermunnstykket. Salgsargumentet som da bokstavelig oppsto i form av møkk og støv, ga godt salg. Så godt at selveste Israel Krupp fant å måtte sette ned provisjonen.

Nå var ikke veien lang til egen virksomhet – Ø. Hernæs & Co – og puffproduksjon med kontor i andre etasjen av Wadahl-butikken på Harpefoss. Derfra ble produksjonen administrert og distribuert. Og det var ikke få ganger jeg løp innom butikken til Albert Wadahl i første etasje for å kjøpe melkesjokolade og Solo til ham. Produksjonen av Combi sypuff kom igang i 1955, og dette lille møblet skal ha blitt solgt i 10 000 eksemplar rundt om i landet, blant annet på Møre. Puffen ble produsert lokalt på Harpefoss og omtalt som et lite columbi egg av lokalavisen, «idet man kan si at det er en prydgjenstand i alle sine 12 farevekombinasjoner.»

oh1 Noenlunde samtidig startet han salg av mopeder og motorsykler. Jeg husker ennå da en hel jernbanevogn med øst-tyske 125 kubikk MZ-motorsykler ble tatt imot av de tre ungguttene fra Harpefoss: Jens Lyngstad, Kjell Nystuen og Sverre Baukhol. Importen kunne gjennoimføres fordi det ikke var importrestriksjoner på den slags fra Øst-Tyskland. Motorduren og eksosen avslørte på lang lei enhver utflukt på tohjulingene. Servicen ble utført i garasjen hos hans mor like overfor Folkets Hus på Harpefoss.