
Ein ljå i Fron, men Iver Toksekleiven er det neppe. Bilde fra Arkivsommer
PÅL KLUFTEN: En episode som synes å vise at Henrik Ibsen har hatt lokalkunnskap fra Fron, er historien om gutten som med vilje hogg av seg en finger i Peer Gynt:
Det var fanden til kropp! En umistelig finger!
Helt av! Og uten at noen ham tvinger.–
Men hugge ? For alltid skille seg ved?
Ja, tenke det, ønske det, ville det med,
men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke!
For det først er jo stilen «det var fan til kropp!» reint dølemål (det er vel ikke andre steder at en kar kalles en «kropp» og et kvinnfolk «ei menneskje». Dernest tar man vel neppe feil når man mener at denne historien med den avhogne fingeren sikter til en lokal historie som inntraff just den tid Ibsen reiste gjennom Fronsbygdene, og som var det alminnelige samtaleemne blant folk da. Les meir