Korleis går det med Peer Gynt?

Og korleis stod det til med stemnet rundt 2009? 3099770876_5293539a

jk-500
20130412-023_4825424a
978x

Dei fire Gynt´ane på Gålå med mor Åse: Per Tofte og Rut Tellefsen, Svein Sturla Hungnes og Kari Simonsen, Dennis Storhøi og Britt Langlie, Mads Ousdal og Birgitte Victoria Svendsen

Peer Gynt-stemnet er ei viktig næring i Fron. Det har hatt sin ned- og oppturar. Ragnar Øvrelid skreiv ei god bok om historia til stemnet frå 1928 og fram til 75-årsjubileet i 2003. Men kva har hendt sidan? I ei interessant masteroppgåve ved Universitetet i Oslo våren 2010 tar Hildegunn Iverstuen Weiby for seg stoda rundt 2009. Da var det ein diskusjon i forkant av stemnet  mellom Per Tofte og Svein Sturla Hungnes om regien av spelet. Tofte kritiserte Hungnes og sa at han oppførte seg

som en byggmester Solness som ikke kan ta inn over seg at en ny generasjon teaterbyggmestere puster ham i nakken. For det finst selvsagt instruktører her til lands og ute som har fantasi til å skape en helt ny regi ved Gålåvatnet.

peer_04

Dei berømte seterjentene i Svein Sturla Hungnes´ regi

Programmet for stevnet i 2009 ble presentert den 15.april 2009. Det ble lagt fram store forventninger til stevnet, og det ble trodd på et rekordgodt år. Arrangørene ønsket å dykke dypere ned i dramaet Peer Gynt. Ibsens tekst skulle stå i særlig fokus, gjennom å se hvordan Ibsen forholder seg til eksistensielle spørsmål. I forkant av stevnet gikk tidligere

festivalsjef Kjersti Stenseng og tidligere kommunikasjonssjef Knut Kvidaland i Peer Gynt AS ut og sa:
Vi har klare ambisjoner om å bli et rekordstort stemne. Det er tøffe tider, også for kulturen. Men det er også tiden da folk søker dypere. Teatre er godt besøkt i nedgangstider.
Før stevnet i 2009 ble det også diskutert om markedet nå var mettet for Peer Gynt-stevnet etter underskuddet i 2008 på 4,3 millioner kroner. Flere av hotellene i Gudbrandsdalen
opplevde i 2008 å sitte inne med usolgte billetter til spelet. Hotellvert ved Dalseter Høyfjellshotell i Espedalen, Grete Gillebo, uttalte følgende til avisen Gudbrandsdølen
Dagningen:
Mange har nok sett forestillingen før, og finner det kanskje ikke spennende lenger.
I den forbindelse satser ikke de lokale hotellene nå lenger på billetter til spelet som lokkemiddel til gjestene sine. Gjestene må selv skaffe seg billetter.  Tidligere har det vært hotellpakker med busslaster til lokale overnattingssteder som har vært det mest trofaste publikumsgrunnlaget til spelet på Gålå.
dscf1783wawingfromshore

Bryllupsfolk kjem til gards i Svein Sturla Hungsnes´ regi

En markedsundersøkelse viser også at seksti prosent av publikum hadde sett spelet ved

Gålåvatnet mer enn fire ganger. Dette, og at spelet er et relativt dyrt arrangement, kan være noen av grunnene til at det på premieren i 2009 var 550 plasser ledige.
Når så mange har sett spelet så mange ganger, kan man spørre seg når publikum så blir mettet for den samme forestillingen. Hadde spelet endret seg når det gjelder regien, ville det nok ha møtt kritikk fra flere kanter, men dette kunne igjen ha åpnet for gode variasjoner og tolkninger av dramaet. I en tid med nedgang i besøkstall kan man spørre seg om stevnet satser på spelet som en slags form for trygg gjenganger under stevnet, om det er slik at man setter forenkeling og trygghet framfor en ny forståelse av dramaet?
Siden spelet er selve bærebjelken i stevnet, bør kanskje arrangementet utnyttes og utvides på en bedre måte? Er det på tide å utvide horisonten? Det har også vært diskutert om dette arrangementet har tatt fokuset og interessen vekk fra resten av Peer Gynt-stevnet. Spelet slik det framstår i dag, kunne muligens vært en del av et selvstyrt tiltak.
På spørsmål om hvorfor Peer Gynt AS ikke ønsker å endre på regien sier Stenseng:
Vi gjør ikke dette fordi vi mangler mot. Hele ideen bak forestillingen er at den skal være så nært Ibsens drama som mulig, at det skal være naturlige omgivelser og at det skal være Griegs musikk. Peer Gynt ved Gålåvatnet er Peer Gynt-stevnets referansepunkt. Vi eksperimenterer gjerne med nye uttrykk og nye tolkninger av Peer Gynt, men vi kommer aldri til å gjøre det på Gålå.
peergynt2014_backstage_5809

Åses død i Erik Ulfbys regi

Det var i 2009 første gang på syv år at det var ledige plasser under premieren. Til sammen var det i 2009 cirka 16 000 personer som opplevde spelet, det var 1000 mindre enn i

2008. I løpet av hele stevnet 2009 var det til sammen 3500 ledige plasser ved Gålå-vatnet. Dette har vært forestillinger som har vært utsolgt allerede i oktober året før tidligere.
Direktør i Peer Gynt AS, Eli Blakstad, mener at noe av grunnen til dette er at de har blitt rammet av noe hun kaller utsolgtfenomenet:
Det har bygd seg opp over tid at folk har fått inntrykk av at forestillingane har vore utseld lang tid i forvegen. Vi har vore litt for utilgjengelege i mange år.
Underskuddet fra spelet på Gålå ble i 2009 på to millioner kroner. Dette førte igjen til at Peer Gynt AS i september 2009 måtte permittere seks av til sammen ni ansatte. Stenseng,
som sluttet i jobben som festivalsjef, framhever at hun ikke forlot en synkende skute; hun
legger vekt på at 2008 hadde vært et investeringsår for Peer Gynt AS, og at de mottok mindre offentlig støtte. For 2009 var det budsjettert med et overskudd på 3 millioner kroner, med satsinger på flere forestillinger av spelet, og med det nye arrangementet ”TidarÅ” i spissen. I budsjettet for 2009 var det lagt opp til flere besøkende under ”TidarÅ”. Det var nemlig planlagt at 300 nye publikumsplasser skulle stå ferdig, noe som ikke ble realisert. Overskuddet som var forventet på tre millioner kroner var muligens et noe urealistisk budsjett. Stevnet hadde altså forventet å skulle gå fra et underskudd på 4,3 millioner i 2008, til et overskudd på 3 millioner i 2009.
Blakstad har selv uttalt om framtida:
Jeg er optimist. Vi må takle svingninger. Vi har en forholdsvis trygg plattform. Men vi må greie å snu virksomheten til overskudd.
2278718

Solveig og Peer i Erik Ulfbys regi

I en rapport fra 2005 legges det vekt på at fram mot 2014 ser arrangørene for seg at Peer Gynt-stevnet er blitt en sjangerovergripende kulturfestival som vekker oppsikt internasjonalt. Stevnet skal da ha blitt både en folkefest og en møteplass for kulturinteresserte fagpersoner, og tallet på besøkende skal være fordoblet. Vinstra skal bli ”kulturbyen” i Norge.

I Ibsenåret 2006, var Peer Gynt AS med på å løfte Peer fra Gudbrandsdalen ut på det internasjonale markedet. Det ble da vist ulike forestillinger i flere europeiske byer, og i
Central Park i New York. Forestillinger i utlandet kan friste til besøk på Vinstra –
promoteringen blir dermed viktig. Man må la turistene få vite hva de kan oppleve på Vinstra i to uker om sommeren. At Peer Gynt AS må hente nye publikummere utenlands,
er det flere som er enige i. Ibsenkjenner Astrid Sæther kom med en oppfordring til Eli Blakstad om at hun burde skape en internasjonal teaterfestival, og hun trekker fram det faktum at Peer selv var i utlandet, og at stykket er kjent verden over, som gode argumenter for nettopp dette. Dermed mener Sæther at Blakstad bør gjøre som Peer selv sier til Solveig når hun spør ham hvor han skal: ”Ut mot havet og lenger enn som så”
.
I artikkelen ”Skap ein internasjonal teaterfestial” stiller Sæther spørsmål om hvorfor Gålå Peer er unik, og hva det betyr at Peer Gynt AS mener at denne forestillingen nå har funnet sin identitet. Sæther mener det viktige er å spørre seg hvordan det magiske scenerommet under himmelen på Gålå oppstår, og at man bør rette fokus på de positive aspektene ved denne forestillingen. Selv om ikke alle forestillingene er utsolgte, så trekker den jo et enormt stort publikum år etter år.
I forkant av årets stevne ble det holdt et åpent møte på Vinstra med hensyn til utviklingen her i årene framover. Det som særlig ble trukket fram, var det å skulle markedsføre kultur- og festivalbyen Vinstra. For å markedsføre stedet må man åpne opp det lokale til eksperimenteringer. Da bygger man ikke opp en mur mot omverden, men man skaper en inngangsport til omverden. For å få folk til å rette fokus mot stedet Vinstra vil det viktige være å få folk til å stoppe opp på Vinstra.
Hans Petter Kleiven har uttalt følgende:
Hovedfokuset må være hvordan vi skal få folk til å stoppe på Vinstra. Og den soleklare
merkevaren for stedet er selvfølgelig Peer Gynt
På det samme møtet avslørte også May Brit Støve i Peer Gynt AS at selskapet og dets eiere nå er på utkikk etter arealer som det skal utvikles på. Med grunn i dette har Ragnar Jacobsen, leder for arbeidsgruppa i Midt-Gudbrandsdal Næringslivsforening, et ønske om å skape et opplevelsessenter med tilhørende hotell. På denne måten kan besøkende komme også ellers i året og oppleve Pe(e)r Gynt. En utvidet bruk av gården vil da muligens stå sentralt. Eieren ønsker selv at Hågå i tillegg til å drives som kurs- og konferansesenter,
skal bli et arnested for kulturrelaterte aktiviteter. Hågå skal bli et møtested for kulturkrefter både lokalt, nasjonalt og internasjonalt og på helårsbasis.
toftepeer-1

Per Tofte i Gudbrandsdølen etter premieren i 1989

Også i etterkant av stevnet ble det arrangert et felles møte for de store arrangørene i Midt-

Gudbrandsdalen. Blant disse var blant annet Peer Gynt AS, Countryfestivalen på Vinstra
og World Cup i Kvitfjell representert. Til sammen bidrar de største av disse arrangementene med cirka 60 000 tilreisende til Midtdalen i året. Det foreligger nå et håp om at et samarbeid kan gjøre de ulike arrangørene både større og sterkere. Møtet skulle kartlegge styrker og svakheter, samt kompetanse til arrangørene.
Den 21. januar 2010 ble Svein Sturla Hugnes ansatt som kunstnerisk leder i Peer Gynt AS.
Svein Sturla skal videreutvikle våre satsingar både nasjonalt og internasjonalt
sier Blakstad. Selv påpeker Hugnes at:
Peer Gynt er verdas rikaste stykke og dramaet har ei naturleg kobling til Gudbrandsdalen. Dette er ei stor ære for meg og eg gler med til å reindyrke naturelement i selskapet si vidare satsing.
Programmet for stevnet i 2010 inneholder flere nye satsninger. Som hovedmål for dette stevnet har Peer Gynt AS satt i fokus å kombinere kunstneriske opplevelser med mangfoldet i naturen. Hugnes er opptatt av å gå
Tilbake til opprinnelsen. Til røttene. Til seterstemnet, til å få de lokale på banen. Nytenking kan fort bli jåleri. Det å tørre å satse på egenart, det er det som er nytenkning.
For Hugnes har det vært viktig å skape programposter som trekker et stort publikum, og som ikke er for kostbare for Peer Gynt AS. Budsjettet for stevnet i 2010 er på 22 millioner kroner.
De senere år har stevnet gjennomgått en produkt– og markedsutvikling med nye arenaer, men de har beholdt hovedelementene. Tallet på kulturfestivaler har det siste tiåret hatt en
vekst
dscn1117_1

Peers entre i fjerde akt i Svein Sturla Hungnes´ regi

pgvannski

Peers entre i fjerde akt i Erik Ulfsbys regi

I sin rapport bemerker Arnestad at stevnet ikke bare har holdt ut blant alle kulturfestivaler som har dukket opp, men også forsterket sin posisjon i løpet av årene. Noen av grunnene til dette mener han, er at selve grunnideen bak stevnet er holdt fast, og de kommersielle og mindre kulturelle elementene har forsvunnet fra stevnet. Han mener også at balansegangen som opptrer mellom blant annet lokal forankring versus nasjonale og internasjonale ambisjoner, kunstnerlig versus folkelig deltakelse, profesjonelle versus

frivillige, kulturell innsats og næringsrettet arbeid er viktige faktorer for å skape et stabilt
arrangement. Han trekker fram at stevnet har hatt ambisiøse, men realistiske målsetninger, og at Peer Gynt AS har hatt god organisering, gode allianser, og at de har vært preget av stabilitet i arrangørleddet.

Kommenter innlegget

Filed under Kunst og handverk, Litteratur, Musikk, Verksemder

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s