IVAR KLEIVEN: På Frylisetrene merkte budeiene ofte at det var noko som var omkring dei, men som dei ikkje såg. Dette usynlege gjorde dei ikkje noko vondt, men dei tykte det var otyleg, for dei kjende seg liksom så utrygge, helst når det lei på hausten, kveldane vart lange og mørke. Les meir