Frøningenes merkverdige skikker ved brylluper

brudefolge

Adolph Tidemand: Brudefølge gjennem skoven

HUGO FREDRIK HJORTHØY: Brudeparet geleides til sengs av svennene og kjøgemesteren, og etterat bruden er avkledt sin brudestas, synges en salme. Brudgommen tar kronen av bruden og setter en sort hue på henne, og bruden setter en mannshue på brudgommen, derpå synges tvende vers av en salme om ektestandens lykksalighet. Annen dag oppvartes enhver gjest med brennevin og avletter, derefter drikker de, eter og danser i seks dager og derover, som er til stor overdådighet, tidsspille og uorden til megen Guds fortørnelse, da de ofte i drukkenskap begår laster, og er i den tid å anse som mennesker der alene lever for vellyst og for å ete og drikke over det som tjener sunnhet og helbred.

Hva jeg især har funnet merkverdig, er frøningenes skikker ved brylluper, således som jeg selv har sett dem være brukt i Fron. Når en gårdmannssøn eller datter skal holde bryllup (for en gårdmansssønn får ikke tillatelse til å gifte seg med en husmannsdatter, med deres foreldres samtykke, for de holder for at det strider mot velanstendighet og deres herkomst), holdes festensøl hos brudens foreldre og bryllup hos brudgommen eller hans foreldre. Når en gårdmansssønn skal gifte seg, sees fornemmenlig på hva bruden eier og hva hun kan vente i arv, og om hun er grim eller udugelig til husets gjerning, derpå sees ikke når hun får god hjemmegift.

Når bryllupet er bestemt, lar de en av bygdens bedemenn innby gjestene. Av disse bedemenn er det tre eller fire i hvert sogn, som er skikket til denne forretning, som nærmest kan ansees mer som et tiggeri enn innbydelse til et bryllup; for bedemannen fører oftest hest og kløvkurver med seg for å motta de gaver av kjøtt, flesk og andre matvarer, som de innbudte gjester sender til brudehuset.

Når gjestene kommer til bryllupsgården, mottages de med skudd, tromme og violin; enhver familie eller gjest har gjerne med seg en eller to kurver med fødevarer av adskillige slag, så som kjøtt, smør, brød, kaker, avletter, fleskeskinker, tunger, pølser o.s.m. foruten rømme- eller fløtegrøtsspann,  om gjerne den første dags aften bringes av de nærmestboende gjester til bryllupsgården.

Førenn brudefolkene reiser til kirken, holder en av deres nærmest beslektede en liten oppmuntringstale, på sin måte, om en morgengave eller løfte som de gir hverandre, hvilken gave den lengst levende skal nyte forlods av deres bo, og efter at samme er bestemt, rekker de hverandre henndene i gjestenes påsyn og påhør til dette løftes bekreftelse.

Derpå drikkes av gjestene en lykkeønskningsskål av et eller flere sølvbegre med brennevin eller øl i; når denne skikk er forbi, innfinner det seg tyve eller flere unge karer tilhest (dess større bryllup, dess flere unge karer tilhest), og som en garde rir de i forveien for brudeparret til kirken, der de eksererer sine hester med adskillige vendinger og svinger. Etter disse rytterne følger tamburen, som slår en mars og spillemannen, som spiller en her brukelig brudemars, begge tilhest. Derpå følger brudeparet og endelig et følge av begge kjønn tilhest.

Når forretningen i kirken er forbi, rir førommeldte unge karer i forveien alt hva hestene kan løpe til bryllupsgården; de bestiller herberge til brudeparet og deres følge, og efter at de derom av kjøgemesteren med et glass brennevin er forsikret om at de er velkomne, møter de brud og brudgom et stykke fra gården og forkynder at for dem og deres følge er det herberge å få. Adskillige av disse unge karer har pistoler med seg, og med skudd saluterer de brudeparet når de kommer til brudehuset.

Når da alle er benket, spiller spillemannen en brudemars, tamburen slår på trommen, og bruden geleides fra et særskilt værelse av brudesvennene, eller tvende unge karer, til den ene ende av at langt, dekket bord i spisestuen. Brudgommen geleides av kjøgemesteren til den annen ende av bordet og tar sitt sete like ovefor bruden. Brudekoner og brudepiker henvises til den høyre side av bruden og ledesvennene og mannspersoner til den venstre.

Når de skal sette seg tilbord, må kjøgemesteren likesom med makt nøde og trekke gjestene til bordet, da enhver likesom unnslår seg for det øverste sete, ihvor meget de enn er hengivne til sådan rangsyke i sine selskaper. Når de alle har satt seg tilbord, slår kjøgemesteren i bordet til lyd og sier:

Gje ly» godt folk! Nå vil oss bea Gud om maten!

Efter bønnen blir rettene innbåret av brudedrengene under musikk av violin og tromme. Rettene består gjerne av suppe, fisk, stek og bakverk, samt noen tallerkener med tyttebær og multebær, som brukes til steken. Over bordet serveres med øl i sølvstøp og kanner, og med kornbrennevin i glass, som går rundt bordet.

Når den anden rett er spist, slås til lyd i bordet, og selskapet forkynnes at en god skål skal drikkes, som først er kongens og det kongelige husets skål, da klokkeren synger et vers, som inneholder et godt ønske for kongen og det kongelige hus. Dernest kongens råds skål, da klokkeren likeledes synger et vers som passer seg. Så kommer brudefolkets skål, hvor også synges et vers, og når sangen er forbi, innfinner seg gjerne en av brudens nærmest beslektede med et lite tinnfat med en tallerken ovenpå, da enhver gjest gir sin brudegave fra 1 til 2 rdl. Den som bærer fatet om fra gjest til gjest, slår til lyd med en tretallerken i bordet for enhver giver og bekjentgjør gaven og sier: N ga så meget, derfor skal han ha ære og takk både på brudens og brudgommens vegne. Derefter har jeg i de sildigere tider overtalt dem i noen brylluper å la en tretallerken gå omkring for det velmente Frons kornmagasin, da klokkeren synger et vers for fred og fruktbarhet, og hva av gjestene gives, levers til en av forstanderne for magasinet, opptelles på stedet og bekjentgjøres gjestene. Ved årets slutt blir gaven som er fallen i ethvert bryllup videre med en takksigelse bekjentgjort av predikestolen.

Til å oppvarte i bryllupet og å ha oppsyn med maten og bordets dekning, innbys noen av de fornemste nabokoner, kalt forgangskoner. Når da måltidet er sluttet og skålene forbi, slås atter til lyd i bordet av kjøgemesteren, som sier.

Gje ly» godtfolk! Nå vil oss takk Gud for maten!

Derpå leser enhver sakte, og det synges en salme Gud til ære og lov og takk for maten. Derpå uttages bordene og værelsene må gjøres ryddeligt.

Bruden danser først med kjøgemesteren og dernest med enhvert mannsperson; i dansen må hun ha sin brudegave eller skålepenger i et tørkle bundet om livet. Brudgommen danser med brudekonene og brudepikene så lenge han formår, og derpå gjestene med hverandre.

Endelig geleides brudeparet til sengs av svennene og kjøgemesteren og etterat bruden er avkledt sin brudestas synges likeledes en salme. Brudgommen tar kronen av bruden og setter en sort hue på henne, og bruden setter en mannshue på brudgommen, derpå synges tvende vers av en salme om ektestandens lykksalighet.

Annen dag oppvbartes enhver gjest med brennevin og avletter, derefter drikker de, eter og danser i seks dager og derover, som er til stor overdådighet, tidsspille og uorden til megen Guds fortørnelse, da de ofte i drukkenskap begår laster, og er i den tid å anse som mennesker der allene lever for vellyst og for å ete og drikke over det som tjener sunnhet og helbred.

Hugo Fredrik Hjorthøy (1741-1812) var soneprest i Fron og prost i Gudbrandsdalen fra 1774 til 1783 og satte markante spor etter seg. Fron historielag har reist en bauta over ham ved Sødorp kapell. .

Hentet fra Ivar Kleiven: Fronsbygdin 1930. Publisert her første gong 19. november 2014

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

w

Koplar til %s