Monthly Archives: juli 2015

Inn i teaterhistorien

Fredag er det åpningsforestilling på Gålå. Peer Gynt for andre år i Erik Ulfsbys versjon med Mads Ousdal i hovedrollen. Vi kan være ganske sikre på at de har forandret noe og funnet nye løsninger i år. Det er all grunn til å glede seg. Dette er omtalen etter premieren i fjor:

CARL HENRIK GRØNDAHL: Du må få med deg den nye Peer Gynt på Gålå. Scenen med Åses død kommer til å gå inn i teaterhistorien. Så uventet, så annerledes og mangetydig. Les meir

Éin kommentar

Filed under Kunst og handverk

Engelsk soldat på flukt våren 1940

Holen i 1940

Holen i 1940

EIVIND HOLEN: En lueløs og noe forkommen kar kom inn på kjøkkenet i Holen i Sør-Fron en ettermiddag i månedsskifte april/mai 194o. Det viste seg å være en engelsk soldat på flukt fra tyskerne. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn

Å vera dotter til presten

img026 Bryllup i Prestegården i Nord-Fron først på 1900-tallet

Bryllup i prestegarden i Nord-Fron tidleg på 1900-talet (Bilde frå Rønnaug Hvattum/Vegar Skar)

SNØFRID SKAARE:  Som prestedotter har eg budd på to prestegardar, og det noko spesielt ved å  leva barneåra sine på ein prestegard. Prestegarden tente før som eit slag  herberge for reisande gjennom bygdene. Det var  mange stader vanskeleg å finne overnattingsstader, og i prestegarden var det som regel god plass. Som barn var eg måteleg fornøgd med desse gjestene. Dei var ofte alvorlege menn som heilt oversåg oss barna. Det einaste fine var den gode maten som kom på bordet når det var besøk. Men for husmora var det heller slitsamt. Husa skulle varmast opp, her gjekk det mykje ved.  På Dovre fraus vatnet kvar vinter. Klesvasken vart eit slit, bera vatn, varme opp og så skylje  i bekken  nedanfor. På slike dagar var det vakre bildet med teservering for sommarkledde gjester langt borte! Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kvinner

Dei fem toftejentene fekk skåp

skapaBJARNE JETLUND: Det var nokså vanleg at jentene i familien fekk med seg skåp i heimefølge når dei flytta ut. Etter fem jenter på Tofte finst det fem stasskåp. Felles for alle skåpa er at dei har følgt storstovene der dei har vore, og dei er stelt pent med. Dei står der og vitnar om skapande hender og solid og varig handverk. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kunst og handverk

-Generasjoners bygdekultur er ødelagt

vg2VG 24.9.1966: Skar-gårdene ligger der den dag i dag. Tomme og forlatt. Ennå kan man se hvordan bekken og stenraset i 1927 tok ostebua og sprengte den til pinneved, og all osten seilte nedover lia og ble funnet igjen som runde kuler i søkk og fjellsprekker.  I dag er utsikten den samme. Nesten. Der hvor jordvoller og tun nede i dalbunnen lyste grønt mot dem, ligger nå husbank-bygde kassehus og lyser i de selsomste farver:  sitrongult og lyseblått, rose og ildrødt. På skjeve stolper og rustne nettinggjerder henger tilklippede papplater, hvor det står skrevet med skjev og kladdete håndskrift: rom, rom for natten, rom til leie, rom, rom … Var det noen som snakket om at neonlys er stygt? Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk

Innflytteråket i Nord-Fron

Kan innflytterne være så vennlige å fjerne seg.

Fra Gudbrandsdølen/Lillehammer Tilskuer 12.10.1982:

Hr. redaktør. Jeg ser i siste nummer av Kyrkjeblad for Nord-Fron at det har vært valgt nye soknerådsmedlemmer i Nord-Fron. Til min forbauselse ser jeg at flesteparten er ferske innflyttere innvalgt i rekordfart. Man må spørre seg selv hvor er bygdas egne folk i den sammenheng, er de ikke kristne nok, eller kommer det av at innflyttterne har et makelig arbeid og mer fritid enn bygdas egne? Sannsynligvis er det tilfelle, for kommer man innom et offentlig kontor, så griner innflytteransikter imot en på alle kanter, og noen fronsdialekt hører man sjelden eller aldri. Les meir

3 kommentarar

Filed under Folketru, Kommunikasjon

Domedag over Fron

Storofsen2(1)

Storofsen i Gudbrandsdalen. Teikning: Reidar Fritzvold, Norsk Skogmuseum

IVAR KLEIVEN: Ulykkeshendingane på Fron i Storofsen i 1789 er for ein stor del vorte bortgløymt i dei mannsaldrane som er gått, og av dei som ennå har helde seg i minne, er det nok berre eit bleikt bilete ein kan gjera seg av den fæle naturulykka. Storflommen gjorde stor skade i Fron. Bygda mista 20 menneskjeliv,  I Kvam heldt det på å forkomast eit menneskje; det låg ein plass som heitte Sletta i baksida midt for Kjørøm, og skredet tok både hus og jord, og ei 14 år gamal dotter, Tore Sletten, vart førd ut i Laugen, men ho hadde på eit eller anna vis helde seg opp til ho stana i ei bjørk ved Teigøya. Her hekk ho til far hennar, Tor Sletten, kom på ei flåte og redda ho. Ætta hennar er ennå til.

Les meir

2 kommentarar

Filed under Jordbruk

Dei gamle ville ha det slik

gamleELDRID LISTAD: Eg var styrar på Sør-Fron pleiehjem på Lillehove. Eller «Hjemmet» som det oftast vart kalla. Vi likte det. Dette var ein stad og ein heim der uttrykket «dei gamle» var eit naturleg ord. «Pensjonær» og «bebuar» kjendest framand og litt uverkeleg. Dei gamle som var der den tida, hadde små fordringar. Tida dei hadde vakse opp i, lærte dei det. Det viktigaste for dei var ei varm seng, mat, klede, omsorg og å vita at nokon var der, når livet var på hell. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kvinner, Menn, Verksemder

Teigekjerringa vart einøygd

«Denna gjorde som spratt tå, tok dei vare på, og ho skal vera på Teige den dag i dag.»

Ein gong langt atti tida vart ei jente på Teige i Kvam så søkkjande borte. Folk leita og leita, det vart ringt med kyrkjeklokkene au, men Teigejenta fanst ikkje og kom ikkje att, kor mykje dei leita og ringde. Så ein dag det lei på andre året etterpå, kom ein framandkar til gards og spurde mor hennar som burte var, om ho ville gjera så vel og sjå åt dottera si. Jau, det kan du veta mora ville, og vart med framandkaren så fort ho vart ferdig. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Jordbruk, Kvinner

Iver Einhending

pgprestCARL HENRIK GRØNDAHL: Prestens tale i Peer Gynt handlar om ein kar som skar av seg ein finger i ung alder for å sleppe militærteneste. Henrik Ibsen skal ha lese om ei slik hending i Morgenbladet da han var i Italia, og han la historia inn i det dramatiske diktet Brand, som han skreiv før Peer Gynt. Som eksempel på feige nordmenn, som ikkje ville vera med og slåss, da tyskarane gjekk til krig mot Danmark i 1864. Men han tok guten ut av Brand og sette han inn i Peer Gynt i staden. Og nå som noko heilt anna. Ein mann som var seg sjølv og knapt står som krøpling for sin Gud. Men nokre frøningar meiner Ibsen henta også denne karen i Fron. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kunst og handverk, Litteratur, Menn