JON STEINHAUGEN: Det var Grethe Skarpnord som fant fana. En fane med stor historisk verdi, da stiftelsesdatoen er 2. desember, 25 dager etter den russiske revolusjonen, 7. november, og ett år før den offisielle stiftelsen av det russiske kommunistpartiet. Og hele seks år før Det Norske Kommunistparti ble stiftet 4. november 1923. Det er en vakker rød fane, utført som tradisjonell foreningsfane med stiftelsesdatoen og med lagets navn på forsiden. Symbolene på Sør-Fron kommunistlags fane er den tradisjonelle kransen i ekeløv bundet sammen med sløyfe, som symboliserer samhold og solidaritet. Ekeløvet står for styrke. Vannet, fjellet og den blå himmelen er tradisjonelle motiv. Det mest slående i bildemotivet er den vertikale spaden, som må symbolisere arbeidet. Potetgrevet og skogøksa kan ha en dobbel betydning. Øksa kan assosieres med kamp eller skogsarbeid. Potetgrevet assosieres med høsting eller bondeyrket.
Men andre tolkninger er selvsagt mulig.
Det er ingen tekst på baksiden, som det vanligvis var på lags- og foreningsfanene.Det var som oftest en tekst i form av et sosialt krav eller slagord som Likhet, frihet og brorsakp» eller lignende.
En fane skulle vise hvem eieren var, og hva han stod for. Det kunne uttrykkes både gjennom slagord og symboler. Det ble derfor viktig å anskaffe en fane som medlemmene kunne samle seg om og, som kunne være symbol for foreningen, laget og et ansikt utad.
Symbolene på disse kommunistfanene var ofte en hammer, som ble assosiert med arbeid eller kamp: hammeren og sigden i de russiske flaggene symboliserte industri og landbruk. En krans av ekeløv symboliserer styrke. Var kransen av laurbær, symboliserte den seier. Den røde fargen går igjen i flere symboler, som den røde fakkelen, den røde rosa og den røde soloppgangen.
Grethe Skarpnord arvet småbruket Øvre Prestmoen etter onkelen Paul Prestmoen (1914-2011). Paul var sønn av Ole Paulsen Fyruen, født 26. november i Kvam. Ole giftet seg med Pauline Prestmoen, født 12. februar 1882 i Sør-Fron. Pauline fikk åtte barn, og de bosatte seg på småbruket Øvre Prestmoen i 1923. Ole tok da navnet Ole Paulsen Prestmoen. Han var skogsarbeider og fløter. Pauline var vaktmester på Nerbygda skule. Hun sørget for at det alltid var god varme i ovnen før skolebarna kom om morgenen, og hun fylte flaskene som barna hadde med seg, med melk. Hun var også flink til å hekle. Som pensjonist var også Ole med på å fyre på skolen. Han døde våren 1963, 87 år gammel .
I 1917 var han 41 år. Han var politisk interessert, og det er sannsynlig at han var med på å stifte kommunistlaget. Sannsynligvis er et ogå han som har lagt fana på loftet, etter at den var i bruk for siste gang, trolig under fredsfeiringen våren 1945, som Ringebu og Sør-Fron arrangerte sammen. Barnebarnet til Pauline og Ole, Ester Lauritzen på Lillehammer fortalte at hun og tanten Marit Flokenes var fanevakter.
Dene gamle lagsfana er nå brakt inn til NKPs partilokaler i Oslo.
Redigert utdrag av artikkel i Fronsbygdin 2012.
Hei.
Etternavnet på fanebærer , skal være Marit Flokenes , ikke Floksnes.
Mvh Åge Flokenes.
LikarLikar
Beklager. Det er rettet opp. Takk for rettelsen.
LikarLikar
Navnet på fanebærer skrives Esther Lauritsen. Hun døde i januar i år nesten 87 år gammel.
Mvh Laila Rindal Eidevik født Moen fra Prestmoen øvre ( Kusine av Esther, Grethe og Åge )
LikarLikar