Løsaktighet og kvinnelig vanære

kvinnebarn

«Men på denne måte ble det så fullt av ungeskrik hos de gamle foreldre, at den eldste datter med sine to barn hadde måttet få seg hus hos fremmede, der hvor jeg nu fant henne.»

EILERT SUNDT I 1851: Det bor mange ytterst fattige folk i Kvam, men hvor mye råhet og usedelighet som forenes med armoden! Det er ganske forskrekkelige eksempler på løsaktighet og kvinnelig vanære, jeg i dag har fylt min notisbok med.

En pike fra en husmannsplass bodde ikke hjemme hos foreldrene, fordi sønnen på plassen hadde for et par år siden besvangret en pike fra et annet sogn, mens hun tjente på en nabogård her i bygden. Piken dro hjem til hans foreldre og fødte barnet der, men kunne ikke rett forlikes med sine omgivelser og strøk avsted – man visste ikke hvor – og forlot både kjæreste og barn. Litt senere fikk den samme husmannssønnen barn med en annen pike, en husmannsdatter fra en naboplass, et menneske som ikke hadde villet ta «folkegjerd», men tidlig var reist ut i verden og nå var kommet hjem med et barn fra sin tjeneste i det trondhjemske – og fikk altså ett til.

Datteren på denne husmannsplassen, en pike på litt over 17 år, hadde vært i tjeneste på en gård i bygden, men var nylig kommet hjem til foreldrene, fordi hun var blitt fruktsommelig med en gutt hun tjente i lag med, en fremvekstring av en gutt, som ennå tjente for bare kost og klær.

Men på denne måte ble det så fullt av ungeskrik hos de gamle foreldre, at den eldste datter med sine to barn hadde måttet få seg hus hos fremmede, der hvor jeg nu fant henne.

Men jeg ennå satt og hørte på disse fortellinger, kom den piken som husmannssønnen hadde fått sitt siste barn med, inn i stuen med barnet på ryggen. Hun unnså seg ikke ved å forklare at hun kom fra tiggervandring i bygden, men hun fortalte dog ikke det jeg siden fikk høre av andre, at hun etter sin tilbakekomst fra det trondhjemske hadde ranglet om på ekserserplasser og ved auksjoner, at det engang var kommet så vidt med henne at hun hadde måttet gå om på gårdene for å tigge sammen barnetøy, men å få all anledning til å bruke dette kort etter var forsvunnet – man visste ikke rett hvordan.

Fra Ragnar Øvrelid: Historia om Fron, bind 1

 

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kvinner, Menn

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s