Historia om et slott

Bjørkåsen

Bjørkåsen

CARL HENRIK GRØNDAHL: På Fron vestfjell, med utsikt over Øyangen, ligger en diger tømmerbygning. Et eventyrslott. Som så mange slott var det til glede først, og så til bry og bekymring. Bygget av oljemannen Georg von Krogh, overtatt av den gåtefulle gründeren Israel Krupp, som trengte penger og solgte til Jern&Metall/Fellesforbundet, som fikk nok etter noen år, trengte penger og ville selge. Men da sa lokallaget i Gjøvik nei og overtok. Ikke nødvendigvis en klok beslutning. Det er krevende å drive og vedlikeholde et hundre år gammelt slott uten strøm, vann og kloakk. Bjørkåsen er nå solgt til en Oslo-kar, som skal få slottet på fote igjen – og føre videre en historie som er forunderlig og rik. Fellesforbundet forteller den slik:

BjørkskiltTidlig på 1900 var industriherren, generaldirektør Georg von Krogh gjest på Lauvåsen Fjellstue. Krogh var sjef for datidens store oljekonsern Eagle Oil. Som ivrig jeger og fisker ble han forelsket i naturen, og etter hvert fikk han raskt tilegnet seg de eiendommene han hadde lyst på. «Jaktslottet» ble oppført tidlig på 1900-tallet i velkjent sveitserstil.

For at Krogh skulle få drevet sin forretningen som oljeforhandler fra USA til det europeiske markedet, trengte han telefon, og han fikk trukket linjer fra bygda og opp til Bjørkåsen. Krogh oppholdt seg på Bjørkåsen i to perioder hvert år, fra St. Hans til november og fra februar til mai.

I mange år var Karl Simastuen ansatt som vaktmetser for Krogh, han utførte alt forefallende arbeide, samt driften av eiendommen. Det gikk med 30-40 favner ved i sesongen, kaffekoking hver morgen klokka sju var standard. Krogh hadde med seg sin egen sekretær, så Karl måtte reise til Hundorp med posten annenhver dag.

Magda Fruktblom var ansatt som kokk, og i og med at Krogh hadde mange besøk fra utenlandske industriherrer, var middager med rype og hare ofte på menyen. Det var også ansatt stuepike på Bjørkåsen.

Som en kuriositet kan opplyses at det bare var Krogh og «pikene» som bodde i «slottet».

Det var forøvrig en god del aktivitet på Bjørkåsen under den andre verdenskrig. Krogh døde i slutten av 40-årene, og hans datter Hedwig von Krogh solgte eiendommen til Israel krupp, kurer for Martin Tranmæl og medlem av forsvarsstaben etter krigen. Det sies at hans interesse for Bjørkåsen var lik null, og han overnattet der kun ei natt før han solgte det til Jern&Metall-forbundet den 30. oktober 1959.

Arne Hernæs forteller om hvordan denne handelen kom i stand:

Israel Krupp etablerte konfeksjonsfabrikken Hera på Hundorp først på 1950 tallet og drev godt de første årene. Krupp hadde både egenkapital og en god forretning i Oslo, som gjorde at etableringen med både støvsuger- og konfeksjonsfabrikk fikk en god start. Først i leide lokaler, men snart i en flunkende ny og etter dalens målestokk stor fabrikkbygning. På det meste sysselsatte Krupp opp mot to hundre menn og kvinner og var dermed en stor arbeidsgiver, ikke bare i Midt-Gudbrandsdalen, men totalt sett i Gudbrandsdalen på den tiden. At en stor del av disse var kvinnelige arbeidsplasser, gjorde den ekstra attraktiv. Men tidene endret seg, og etter noen år fikk Krupp betydelige økonomiske problemer, slik at fabrikken sto i fare for å bli lagt ned. Hvordan ideen oppsto vet jeg ikke, men Krupp, som var en allsidig herre, eide også en gard på Tofte med store fjelleiendommer. I alle fall ble det etablert en trekant mellom Krupp, min far, ordfører i Sør-Fron  Egil Hernæs, og Tor Aspengren, som den gang var leder av Norsk Jern og Metallarbeiderforbund (senere myndig LO leder). Kort fortalt endte dette med at forbundet overtok ca. 10,000 mål av eiendommen på fjellet med fiskerett og jaktslottet Bjørkåsen ved Øyangen.

Kongstanken bak dette var at klubber og i noen grad enkeltmedlemmer i forbundet kunne få bygsle seg en tomt (med hjemfall til forbundet dersom manglende medlemskap i andre generasjon) og bygge seg ei lita hytte på fjellet. Det ble et enestående tilbud til medlemmene, og ikke minst, det reddet fabrikken, slik at driften kunne videreføres i mange år. Kommunens største arbeidsplass var reddet og vanlige arbeidsfolk fikk seg en mulighet til å komme til fjells. Far var i alle fall svært godt tilfreds med denne løsningen. For han føltes det nok som å få både i pose og sekk, ikke for seg selv, men for bygda og de industriarbeiderne som nå fikk mulighet til å feriere i den norske fjellheimen. Krupp mistet noe av sin eksklusive mulighet for jakt og fiske på egen eiendom, men jeg hørte aldri verken da eller senere at han beklaget seg over dette.

Fellesforbundets sier at det var bare Jern&Metalls administrasjon og forbundsstyret som fikk leie Bjørkåsen i denne perioden. Så, i I 1992 ble det bestemt at forbundet på grunn av dårlig økonomi skulle selge Bjørkåsen, samt området på 7000 mål, hvor noen av Fellesforbundets medlemmer har fritidseiendommer.

ImageStyret i region Oppland fikk greie på dette tidlig i prosessen og tok kontakt med Fellesforbundet sin ledelse, satte ned et interimstyre og startet forhandlinger med FF sin ledelse. Allerede på høsten 1993 ble kjøpekontrakten undertegnet, og det ble Bjørkåsen Feriested A/L som ble eierne og har følgende sammensetning: Raufoss Jern&Metall 58 andeler, Region Oppland 3 andeler, Gjøvik Jern&Metall 17 andeler, Lillehammer Jern&Metall 4 andeler, Hunton Arbeiderforening 3 andeler, Gjøvik og Omland Fagforening  2 andeler og Midt-Gudbrandsdal Fagforening 1 andel. Det var til dels dårlig vedlikeholdt da det ble tatt over, så de viktigste oppgavene var å få en tilfredsstillende standard på «slottet» og småhyttene. Så nå ligger eiendommen her til bruk for fellesforbundet sine medlemmer i Oppland. Jaktslottet har 11 sengeplasser, servise og nødvendig kjøkkenutstyr. Det er ikke strøm, men gassbluss. Ta med lommelykt og talglys, det er noen parafinlamper. Det finnes vatt-tepper, ta med dynetrekk, putevar og laken. Om sommeren er det vann fra brønn. Leietaker må vaske og rydde etter seg, ta med søppel og tomflasker. Leiepris 350 pr døgn.

Viljen var utvilsomt god, men etterhvert viste det seg trolig at Bjørkåsen ikke var den klokeste investeringen region Oppland har gjort. Bjørkåsen er en krevende eiendom å vedlikeholde. Etter 20 år hadde også Fellesforbundet avd 023 fått nok. Bjørkåsen var egen sak på årsmøtet i 2012

Forslag: Salg av eiendom på Bjørkåsen

Styret får fullmakt til å gi Bjørkåsen Andelslag tillatelse til å selge Jaktslottet, Simastua, vaktmesterhytta og uthuset med tilhørende eiendom. Det forutsettes at Bjørkåsen Andelslag beholder øvrige festede hyttetomter og utmark, til sammen ca. 7.500 mål.

Begrunnelse:

Representantskapsmøtet i avd. 23 fattet 28/4 følgende vedtak: Dersom andre avdelinger fremmer forslag om salg av Bjørkåsen Andelslag vil styret ha fullmakt til å utrede et mulig salg, dersom det ikke fremkommer store negative konsekvenser for avdelingen.  Endelig avgjørelse om salg vil bli behandlet på årsmøte.

De andre avdelingene som har andeler har fattet vedtak om salg på sine årsmøter. Avdelingslederforum har gjennom sine diskusjoner kommet frem til at det er mer hensiktsmessig å selge Jaktslottet, Simastua og Vaktmesterhytta med tilhørende eiendom fremfor at avdelingene bevilger penger til oppgradering. Dersom vi skulle gått for oppgradering, vil det bli så kostbart at flere av avdelingene, også avd. 23, må vurdere å øke medlemskontingenten. Vi mener derfor at salg vil være rett løsning. Festetomter og utmark for øvrig beholdes i Andelslaget og drift fortsetter som før.

Begrunnelsen i forkant av representantskapsmøtet er som følger:

Vi står ovenfor et omfattende vedlikehold på Jaktslottet og de andre hyttene. Dette vil medføre store utgifter for andelslaget. Bjørkåsen Feriested A/L har liten egenkapital og lite inntjening på utleie. For å kunne få Bjørkåsen opp på en standard som gjør Bjørkåsen til en attraktiv utleieeiendom må det tas opp et betydelig lån for å utbedre hyttene. Leieinntektene må økes betydelig for å kunne dekke inn lån og vedlikehold. Styret mener det ikke er riktig å bruke medlemmenes penger til å drifte Bjørkåsen når det er så få utleiedøgn og liten leieinntekt. Det er lagt opp til at vedlikehold av eiendommen utføres på dugnad av avdelingens medlemmer. Dette har ikke fungert de senere årene. Alternativet er å utsette vedlikeholdet til eksterne aktører, noe som vil bidra til en merkostnad for oss. I så fall må leien økes og eiendommens beskaffenhet og standard tilsier at dette vil ikke gi større utleie inntekter. Med bakgrunn i dette ber vi årsmøte om å støtte forslaget.

Styrets innstilling: Årsmøtet tiltrer forslaget.  Vedtak: Enstemmig vedtatt

Så nå er Bjørkåsen tilbake i privat eie, og det skal nok lyse i eventyrslottet borti åsen igjen.

 

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jakt og fiske, Menn, Verksemder

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s