En gjestfri enke på Vik

«Kjøkkenet er rommelig og rent som et kapell». På Vik i Kvam i Nord-Fron var det skysskifte frå heilt attende på 1600-talet. Vik var ein sentral stasjon i dalen og er omtala av mange reisande. Det var stasjon her fram til 1860 da den vart flytta til Klevstad. Opplandsarkivet avd. Maihaugen.

OLA MORKEN kommentar til De er ikke uhøflige på Oden: Det kan synes som om de offisielle skyss-stasjonene på 1800 tallet ikke var særlig turistvennlige i forhold til dagens overnattingssteder. Privat derimot kunne oppvartningen være kostelig, som her i Kvam. 14 år etter skildringen fra Oden, sommeren 1864, kom den  ungarske forfatter, skuespillerinne, og oversetter, Lilla Bulyovszky (1833-1909), til Kvam med et følge fra Ungarn og Polen. De var på vei ned Gudbrandsdalen etter en rundreise i Norge:

ungarsk

Lilla Bulyovszky: De henrettet en høne foran øynene på oss.

Sent om kvelden kom vi til Storklevstad hvor vi skulle tilbringe natten. Men da vi fikk høre at vi ikke ville få noe annet enn egg, drog vi videre til Vik, som riktignok ikke er en offisiell skysstasjon, men som eies av en rik og gjestfri enke, og hvor vi (selvfølgelig for gode penger, gjestfriheten må ikke forstås på annen måte) ble forespeilet herskapelig bevertning. Ved ellevetiden nådde vi da fram, fant porten åpen, men alle levende skapninger i dyp søvn. Vi hadde kjørt siden kl seks om morgenen, hadde spist en kummerlig middag og ville blitt fortvilet hvis vi måtte dra videre eller legge oss uten aftens.

Men de fikk vekket folket.

Vi ble ført inn i flotte, rene værelser. Vinduene var åpne og gjennom dem trengte en balsamisk luftstrøm inn, sengene var snehvite med nye, fargerike forheng med kyssende papegøyer på, ikke færre enn fire kjekke kvinnemennesker styrer og steller rundt oss, men to forsvinner for å sette kjøkkenet på ende. Kjøkkenet er rommelig og rent som et kapell, damene henter ørret fra kjelleren, de legger pene gule poteter til ilden, fra et skap blir det hentet spekeskinke, egg og ost, kompott og fløte. Teserveringen mangler heller ikke, det knuses sukker, det hentes fram sitron og rum, og endelig – å, undrenes under ! – blir en høne henrettet foran øynene på oss, og de setter i gang med å steke den. Gode leser, klokken var tre da vi reiste oss fra bordet.

Kilde: Lilla Bulyovszky: Reiseminner fra Norge 1864. Pax forlag ,2000

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Kvinner

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s