-Å være dobbeltagent er en risikosport

På vei til møter med «ungdomsattacheen» som var KGB-agent, skulle Knut Ringstad være forsiktig. Bytte av bane på Tøyen T-banestasjon var ett av «triksene» for å lure Overvåkingspolitiet. FOTO: Dan P. Neegaard Aftenposten

AFTENPOSTEN 17.3.2014:  Eidsivating lagmannsrett fikk 25. mars 1985 et solid innblikk i to menneskeskjebner og to ulike veivalg i møtet med KGB: Den tidligere diplomaten og embetsmannen Arne Treholt satt på tiltalebenken. Den tidligere studenten og ungdomspolitikeren, frøningen Knut Ringstad sto i vitneboksen og forklarte seg bak lukkede dører. For også Knut Ringstad ble forsøkt vervet av KGB, da han var 22 år gammel. Men den unge politikeren gikk rett til det norske overvåkingspolitiet.

175 timer med lydopptak fra rettssaken mot Treholt – inkludert Ringstads forklaring – ble for snart to uker siden frigitt. I lagmannsretten ble Knut Ringstad trukket frem som eksempel på hvordan gode nordmenn burde opptre. –  Det å være dobbeltagent er en risikosport. Min kontakt med KGB kunne jo misbrukes politisk av motstandere. Men jeg følte meg 100 prosent trygg på Overvåkingspolitiet. De gjorde et veldig solid og godt inntrykk, forteller Ringstad i dag.

«Diplomater» var KGB-offiserer

Vi møter ham i kafeen i Glasmagasinet på Stortorget. Der møtte han for over 40 år siden jevnlig Overvåkingspolitiet, som spanderte kaffe og kake. 63-åringen har vært handelsråd ved tre norske ambassader og nødhjelpskoordinator for Redd Barna. Som programsjef i Innovasjon Norge fordeler han nå EØS-midler til Øst-Europa.

Som nestformann i Unge Venstre kom Ringstad første gang i kontakt med sovjetiske diplomater høsten 1970. Med lunsjer, middager, og mottagelser i Sovjetunionens ambassade skulle det knyttes kontakter med norske ungdomspolitikere. Flere av «diplomatene» var KGB-offiserer som hadde verving av spioner som sin viktigste oppgave, blant dem ungdomsattacheen Vitali Erofeev.

- Mange var naive på denne tiden, sier Ringstad, som nok var interessant for KGB av flere grunner;

Ringstad traff jevnlig partiets statsråder i Korvald-regjeringen, blant dem forsvarsminister Johan Kleppe som han hadde god kontakt med. Kleppe var politisk ansvarlig da store militærstyrker i 1972 jaktet på en sovjetisk ubåt i Sognefjorden, med hele verdenspressen til stede.

Les også: Klossete KGB-offiserer skydde ingen midler for å verve spioner i Oslo

«Knut, du må hjelpe meg»

Ringstad ble invitert på lunsj og middag på byens finere restauranter – Frascati, Blom, Wessels kro og Tostrupkjelleren. Det ble spist og drukket godt.

Å gå på restaurant var en luksus de færreste kunne unne seg på den tiden. Fra tid til annen fikk han også en flaske brennevin som gave.

En dag høsten 1972 ba Erofeev om en «vennetjeneste». «Knut, du må hjelpe meg». «Hjelpen» var at Ringstad skulle få kontakt med og skaffe oversikt over amerikanske statsborgere i Oslo.

- Da reagerte jeg. Formannen i utenrikskomiteen, Venstres Helge Seip, formidlet kontakt med Overvåkingspolitiet. Jeg ga dem mine notater over all min kontakt med de russiske diplomatene. Jeg ble bedt om å fortsette møtene med russerne.

POT skaffet ufarlige dokumenter

Politiavdelingssjef Einar Brusletto ga råd og skaffet ufarlige dokumenter som ble gitt videre til «ungdomsattacheen».

–  En gang kom Erofeev etter meg inn på do på Jeppes kro. Jeg fikk en konvolutt med 500 kroner. Han fikk en konvolutt med dokumenter, sier Ringstad.

Han opplevde også ubehageligheter; på en konferanse i utlandet var det en fremstående tillitsmann i Unge Høyre som sa til ham:

«Du vet at det går rykter om at du var fanget av russerne og at politiet reddet deg?» Og en annen gang ble han uventet invitert ut på lunsj av en redaktør i en regionavis.

- Det var tydelig at han visste noe, sa Ringstad.

På en fredskonferanse i Brussel i juni 1972 ble Ringstad kontaktet av en sovjetisk diplomat som inviterte til smørbrød på rommet sitt. «Diplomaten» viste seg å være KGB-sjef for Norden.

- Han skulle antagelig godkjenne meg. For etter dette begynte enda tettere oppfølging i Oslo, forteller Ringstad.

Nye møtesteder

Møtene skulle nå skje utenfor sentrum; Jeppes kro på Vindern, Den gyldne elefant på Grorud-senteret og Festus kro på Ryen.

–  Dette var mye dårligere steder, til min store beklagelse, forklarte Ringstad, noe som utløste smålatter bak lukkede dører i retten.

Turen til Den gyldne elefant på Grorud-senteret skulle skje på følgende måte; drosje til Manglerud. Derfra T-banen ned til Tøyen. Der skulle han bytte til Grorudbanen.

- Erofeev var også forsiktig. Og de reiste ofte i to biler fra ambassaden, sier Ringstad. Han sier at representantene fra ambassaden var utrolig klønete og lite profesjonelle.

På kryss og tvers

Overvåkingspolitiet noterte at Erofeev kjørte ut fra ambassaden et par timer før møtet, og kjøreturen gikk på kryss og tvers i byen. Ringstad fikk også beskjed om at han ikke måtte ringe til ambassaden. Og det ble avtalt reservemøter uken etter.

- Hvis han ble forfulgt, skulle han ikke møte opp. Det var av hensyn til meg, sa han. Da skulle vi møtes til avtalt reservemøte, sier Ringstad. Noen ganger så han folk fra overvåkingspolitiet ved andre bord i restauranten.

Men i mars 1973 dukket aldri Erofeev opp til et avtalt møte på Grefsenkollen. Heller ikke på reservemøtet møtte han.

- Det skjer noe nå, sa min kontakt i overvåkingspolitiet.

- KGB-agent utvist

Da Ringstad litt senere var på Venstres landsmøte, lyste overskriften på Dagbladets forside mot ham; «KGB-agent utvist».

«Knut, godt jobba», sa forsvarsminister Johan Kleppe til ham på møtet.

Og fire år senere ble Erofeev utvist på samme måte fra Ghana.

Knut Ringstad legger ikke skjul på at det var spennende og utfordrende å være dobbeltagent. Men han ser ikke på seg selv som noen helt.

-  Det var et privilegium å oppleve dette fra innsiden. Og jeg føler at jeg gjorde noe nyttig for landet vårt. Og jeg fikk gitt dem et spark tilbake etter å ha sett kommunismen på nært hold i Øst-Europa. Det var ikke noe bra system. Folk ville leve som oss, men de hadde noen tullinger på toppen, sier Ringstad.

Publisert: 17.mar. 2014 21:55

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s