Kvikne og Skåbu – inneklemt og utestengt

Enkelte unntagelser er der dog: Harildstad kneiser som et herregods, og Aasmundstadgårdene og Vistad er vakre hjem. Men…

EIN PÅSKEREISANDE 1904: Inntrykket man får av en reise oppover Kvikne og Skåbu er nokså blandet. Visstnok har dalføret sine tiltalende partier. Vinstra snor seg i sitt dype, trange leie i de forskjelligste buktninger, og langt oppover er den omkranset av frodig birkeskog, av rent kjempemessige trær, men noe spredt, og i hengebratte skråninger dukker en og annen liten gård eller plass frem mellom bergknauser og steinrøyser. Husene er små, men mange med torvtak på. Ligeså er jordflekkene små, men mange. Og kornet modnes sjeldent der oppe, fortalte skysskaren, en eldre husmann, som selv ikke hade vært ved kvernen med mel de siste 3 år.

Man får uvlikårlig det inntrykk, at forholdene her er små, at man ligesom er kommet ut av selve Gudbrandsdalen med de brede og trygge forhold. Enkelte unntagelser er der dog: den velstelte gård Harildstad kneiser innimellom som et herregods, og Aasmunstadgårdene og Vistad er vakre hjem. Men ellers fortoner utseendet seg noe inneklemt og utestengt.

Men befolkningen er tilbakeholden, beskjeden og fordringsløs. Og den holder på sine gamle sæder og skikker, den taler sitt gamle morsmål ekte og uforfalsket.

Frå Fronsbygdin 2004. Per Åsmundstad: «Optegnelser til Fornøielse»

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Kommunikasjon

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s