Vi ropte hurra for bestemor

Bergdal skole 2008

Bergdal skole 2008. Elevene ble overført til Liene i 1961. Bergdal fungerte så som grendehus ei tid. (Foto: Odd Ivar Storløkken)

ODD IVAR STORLØKKEN: I 1949 gikk 15 elever i 17. mai-tog fra Bergdal skole. Ruten vi gikk, var  lang for unger i 17. mai stas, men jeg husker ikke at noen klaget. En ting er imidlertid helt sikkert – det var ikke mange folk langs ruten der dette lille 17. mai toget gikk. Vi startet på skolen og gikk den gamle veien oppover Bergdalsjordet mot gården. Avstanden opp til gården fra skolen er vel ca. 400 m. Jeg regner med at folkene på gården visste at vi kom og var på plass ute. Fra Bergdal og ned til veikrysset ved Forreløkken er det nok en drøy km. Der er det bare skog. Kanskje skremte vi opp noen fugler og småvilt. For vi var nok ikke stille. Jeg går ut fra at vi sang, viftet med flaggene og ropte hurra.

Fra Forreløkken og bort til der hvor veien svinger ned mot Frya, var det tre husstander mot veien. Her er det noe jeg husker veldig godt, og som gjør at  turen er et godt minne for meg. I en liten stue helt nede ved veien bodde nemlig bestemoren min. Hun hadde hatt leddgikt i mange år og klarte ikke å gå. Hun satt på en stol og akte seg frem.  Da vi kom dit hvor hun bodde, stoppet vi. Bestemor satt innenfor det åpne vinduet og viftet med et hvitt lommetørkle. Vi sang en sang for henne og ropte hurra. Jeg sang nok ikke, for jeg hadde mer enn nok med å skjule tårene da jeg så bestemor ved vinduet.

Etter dette stoppet tok vi fatt på siste etappe ned mot Frya. Fra Forreløkken og ned mot Frya er det et drøyt stykke, og bortsett fra de tre husstandene jeg nevner, var det den gang bare skog.  Til sammen gikk vi nok nærmere 3,5 km før vi kom ned til Frya Landhandleri. Der sto Theodor og ventet med lastebilen, en grønn Dodge med høye lemmer rundt lasteplanet. Theodor hette Theodor E. Bakken, men i Fryaroa var det bare ”Teodor”.Han kjørte oss bort til det vi kalte Hundorpgjeilin. Der ventet vi til toget fra Lia kom med musikkorpset i spissen. Vi hektet oss på og gikk til Sør-Fron kirke.

Etter krigen var det vanlig at skoleungene fra Bergdal skole møtte opp nede ved Frya Landhandleri og ble kjørt derfra med bil. I 1949 ble altså dette endret, sikkert  for første og siste gang. Grunnen til endringen var nok at det da var arbeidet vei  fra Forreløkken, oppover skogen og innover til det vi kalte Guribergsroa.  Fra veien var det avkjørsel til gården Bergdal. Før den nye veien ble bygget, gikk all ferdsel til Guribergsroa oppover jordet til Bergdal og innover.

Lærer Martin Nilsen var fra Harstad. Han kom til Sør-Fron og ble tilsatt som lærer i Bergdal skole fra skoleåret 1949. Tidligere hadde han vært lærer i Pollvik i Gratangen. Han avsluttet sin lærergjerning i Liene skole etter å ha vært lærer i Øverbygda skole noen år. Han døde i 1973. Nilsen var en meget dyktig og avholdt lærer og ikke redd for å gå nye veier. Noe ruten for 17. mai toget i 1949 viser.

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s