Knut Kvidaland og Sør Fron kyrkje

knutkvidaland

Tidlegare sokneprest i Sør-Fron Knut Kvidaland

RASMUS STAURI: Tidlegare sokneprest Knut Kvidaland i Sør-Fron døydde brått  på ei tenestereise til Bangladesh nyleg. Les minneord. Han vart berre 52 år. Familien reiste frå Sør-Fron i 2009, men kom ofte attende til bygda på besøk. Knut og kona Berit og dei tre gutane fekk mange og gode vener her. Prestefamilien tok imot folket og folket tok imot dei. Som eit uttrykk for nettopp dette fekk Berit og Knut Kvidaland  Kulturprisen for Sør-Fron i 2006. Knut var prest i beste folkeopplysnings-tradisjon, og han spreidde glede og kunnskap, hadde humor og humør og kom nært innpå folk. Han blir hugsa og takka.

I Fronsbygdin 2004 skreiv han denne artikkelen om fondveggen – veggen med inngangsportalen – til Sør-Fron kyrkje.

Fondveggen på Sør-Fron kyrkje

sørfronkyrkjefondKNUT KVIDALAND: Når man står på kirkebakken og ser oppover den storslåtte fondveggen på Sør-Fron kyrkje, får man en følelse av ydmykhet i møte med dette voldsomme sakrale byggverket. Øynene våre fester seg fort ved det store gullornamentet over åpningen i portalen (frontonen)

Moses gjette småfeet for svigerfaren Jetro, presten i Midjan. Da hendte det en gang da han drev feet over på den andre siden av ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb. Der viste Herrens engel seg for han i en flammende ild, som slo opp fra en tornebusk. Med ett fikk han se at busken stod i lys lue, men den brant ikke opp. – Da sa Gud:” Ta dine sko av deg! For stedet du står på er hellig jord.”    – 2. Mosebok kap.3

Guds selvprestentasjon – Jahve (Jehova)

Ornamentet med transkripsjonen IEOVA, fører oss nettopp tilbake til Moses sitt møte med Gud i tornebusken, 2. Mosebok kap.3 vers.14.

I denne beretningen fra Det gamle testamentet åpenbarer Gud seg og presenterer seg for første gang med navn. Gudsnavnet er oversatt fra det hebraisk Jahve og betyr ”Jeg er”.

Jehova, skriveformen som er brukt her på fondveggen, kom inn som en misforstått skriveform for det hebraiske ordet Jahve.

Når Gud presenterer seg som verbet ”å være”, så sier det noe om at Gud er tidens og historiens Gud. Den Gud som førte Moses og israelittene ut på deres pilegrimsferd til det lovede land, skal følge enhver pilgrim på livsreisen. Dette skal vi bli minnet om når vi går inn gjennom portalen til Sør-Fron kirke.

Jehova-inskripsjonen er  plassert inn i den trinitariske trekanten som symboliserer den treene Gud. Vi finner igjen stråleornamentet øverst oppe på prekestolalteret inne i kirken. Der har man brukt de hebraiske tegnene for gudsnavnet.

Agnus Dei – Guds lam

Lammet – Agnus Dei – er et annet symbol fra portalen som vi kjenner igjen fra teologien og kirkekunsten. Lammet har ofte knyttet til seg et kors eller en seiersfane.

Lammet på portalen i Sør-Fron kirke ligger på en bok og har et kors mellom framføttene. Dette peker på det gammeltestamentlige offerlammet. Korsstaven kjenner vi fra Døperen Johannes, og boken som lammet ligger på, kjenner vi igjen fra Johannes åpenbaring.

Lammet som ligger på boken viser at det har overtatt kontrollen over boken. Boken er fremtidsboken som inneholder det råd Gud har fattet for sitt rike og for verdens fremtid.

I det lammet overtar boken, begynner en ny lovsang å tone fra tronen.  Fremtidsboken er lagt i lammets hender. Den ligger ikke lenger i dragens klør, ikke i dyrets vold. Lammet har overtatt den for å bryte seglet på den.

Den stormfulle avvikling av den nåværende verden skjer under Frelserens tilsyn og ledelse, og målet er en ny verden hvor han er Herre og mørkets tyranniske makter er fullt og helt renset ut. Det gir grunn for lovsang og tilbedelse og derfor plasseres lammet og boken over portalen som en gledens påminnelse for alle som går inn i helligdommen.

Dette understrekes av steintavlen som er plassert like over inngangsdøren i portalnisjen. Her er salme 100 vers 4 fra Salmenes bok hogd inn;

– Gå gjennom hans porter med takkesang, inn i hans tempelgårder med lovsang.

Lov han og pris hans navn!                            – Salme 100 v. 4

Denne teksten er dekorert med akantusornament og englehoder.

Kongemonogrammet

Det tredje symbolet som preger fondveggen på kirken, er det kronende kongemonogrammet til kong Christian VII.  Det er plassert mellom de to kristne symbolene og har to stjerner på hver side. På 1700-tallet var det svært vanlig at den regjerende kongen hadde sitt monogram i kirken. Det vanligste var derimot å plassere monogrammet inne i kirken over korskillet.

I Sør-Fron kirke har man, i likhet med Jahve-dekoren,  plassert  kongemonogrammet både utenfor og inne i kirken. I kirkerommet kan man se monogrammet høyt oppunder taket i korskillet.

Kong Christian VII var ved sin kroning konge av Guds nåde. Dette gav han både kirkelige rettigheter og plikter, men først og fremst satte det han i en særstilling i det kirkelige hierarkiet, og han fremstod som en beskytter for menigheten.

Årstallet 1787 utgjør også en del av portalen. Tallene 17 og 87 er uthogd på to klebersteiner, malt i gull og plassert på hver side av stråleornamentet. Denne oppdelingen av tallene understreker den gjennomførte symmetrien som preger hele fasaden, taket, tårnet og spiret.

Årstallet 1787 angir antagelig hvor langt opp på veggen man var kommet med muringene på dette tidspunktet, eller at veggene da var muret ferdig. På spiret er derimot årstallet 1788 angitt. Kirken ble vigslet 28.mars 1792.

Tre portaler i en enhet

Selve inngangspartiet eller hovedportalen er også verd et nærmere øyesyn.

Tre ulike former for portaler kombineres på en god og virkningsfull måte i denne hovedportalen. Det gir selve inngangspartiet en samlende og tiltrekkende virkning på den store fondveggen.

Kirkedørene er utformet som en enkel rektangulær portal, malt i den blå kirkefargen. De rektangulære dørene er så plassert inn i en rundbueportal med klebersteinsramme som igjen er kombinert med en kraftigere søyleportal med fronton.

Frontonen eller gavlfeltet har en åpning i midten der stråleornamentet og de andre symbolene er plassert. Denne åpningen skaper ved hjelp av symmetrien på fasaden, en akse som går fra portalene, opp langs fondveggen og føres videre over i taket, tårnet og spiret. Slik dras vi mot himmelen med bønn (Kyrie) og lovsang (Gloria) – det sakrifisielle aspekt, samtidig som det guddommelige ved hjelp av de bibelske symbolene i gavlåpningen understreker at det guddommelige er til stede, skjult i det synlige (det sakramentale). Denne vekslingen mellom det sakrifisielle og det sakramentale som kommer til utrykk på kirkefasaden finner man igjen i gudstjenesteliturgien. Fasade og liturgi knytter seg altså sammen og gir kirkebygget et spesielt innhold og mening.

Sør-Fron kirke sin fasade og portal er svært rikt utformet, mer enn det som var vanlig for da-tidens kirkebygg. Begge de sentrale bibelske symbolene som dekorerer portalen på Sør-Fron kirke, Guds lam og  Iehova-symbolet, var svært sjeldent brukt i norsk kirkekunst på 1700-tallet. Det vanligste var at portalarkitekturen i seg selv prydet inngangpartiet uten symboler.

Slik fasaden fremstår, understreker den dermed Sør-Fron kirkes særpreg både i forhold til sin samtid og i norsk kirkearkitektur.

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Kunst og handverk, Menn

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

w

Koplar til %s