Kongeveg og lokalveger

Nedre gate Vinstra

En gang var det Kongevegen gjennom Vinstra

ASBJØRN RINGEN: Arbeidet med å utbedre hovedvegen gjennom Gudbrandsdalen kom i gang for fullt i 1850-årene. I 1861 var den ferdig til Jetlund, i 1868 til Sødorp. Dette gjorde det enklere å selge og kjøpe varer ut og inn av Frons-bygdene. Kongevegen het den da den ble bygd i sin primitive form på 1600-tallet. Kongsvegen ble den kalt så seint som på 1950- og 1960-tallet, det som nå var blitt til Riksveg 50. Langs kongsvegen gikk det laster med gods, på slede om vinteren og kjerrer om  sommeren. Karjolen tok med seg folk, både ut og inn av bygdene. Trafikken vokste, i løpet av de tre årene fra 1852 til 1855 økte godsmengden gjennom Lillehammer fra 1000 til 2300 tonn i året.

Men om det ble god kjøreveg gjennom dalen, var det langt til garder og bruk på begge sider av elva og til sidedalene opp mot fjellbandet. Men også her startet en offensiv omkring 1860. Noen grender hadde veg tidligere, men de var i dårlig stand, gjennom Lia og Ruste og til Kvikne, Øverbygda og Rysland. Men så kom kommunen i gang. I 1860 ble det ny veg til Kvikne, og i tiårene etterpå kom det ny Øverbygdsveg, veg mellom Hegge og Ruste, Isum – Tofte, Åsmundstad – Graupe og Kampester – Sikkilsdalen.

Flere seterveger ble også bygd i privat regi, til Fagerhøy, Eldåa og Lauvåsen. I 1930-årene ble flere veger bygd som nødsarbeid. Både amtet/fylket, kommunen og oppsitterne kunne bidra. I mange tilfelle var banken med på finansieringen, fordi det trengtes mellomfinansiering til tilskuddene ble utbetalt. Her er noen eksempler på bankengasjement i vegutbygging:

– 1894: Veganlegget i nordre Lien fikk låne 1500 kroner med endossenter I. Isum, Johan Skarstad, Hans Listad og Haakon Forr.

– Veganlegget Dalseg – Enden fikk låne kr 800, endossenter A. Gundstad og S. Rudland.

Øverbygdens veianlegg fikk seinere i 1894 et lån på 1000 kroner, endossenter Arne Gundstad og Svend Rudland,.

-1895: Bevilget 2500 kr til veganlegget Maurhaugen – Klanken. Endossenter Anton Kongsli og Peder E. Skurdal.

-1902: Veganlegget Haugen – Bø fikk låne 125 kroner, i tillegg til eldre lån.

-1907: Kvikne Sogn fikk låne 2000 kroner til «Veianlægget Aasmundstad – Tøfteboden » mot endossement av Johs. Krukhaug og Th. Graupe.

-1909: «Lagebroen» fikk forhøyet sitt lån fra 750 kroner til 1400 kroner, endossenter Kr. Dahl, John Harildstad og Thv. Graupe.

-1918: Østkjølens veibestyrelse ved Amund Seielstad fikk et vekselobligasjonslån på kr 800 med endossenter R.O. Listad og Andr. Berge.

– 1926: Veganlegget Riseplads – Moseplads fikk låne kr 6.000 mot garantier fra oppsittere.

-Veganlegget Nysted – Frydalen fikk låne kr 40.000 i 1947 og et tilsvarende beløp året etter.

– 1949: Setereierne på Valseter, Håkåseter, Gjerseter og Børkdalen fikk låne kr 22.000 til utbedring av vegen. Setereierne garanterte.

– Samme år fikk vegselskapet som Fronskommunene og Vestre Gausdal hadde etablert, låne kr 100.000 til opparbeidelse av vegen til Espedalen.

-1950: Fagerlivegen fikk låne 15.000, 17 interessenter garanterte.

-1953: Veganlegget Bjørnstein – Kviknehøgda og Kongslihavna – Loveslesetra fikk låne 10.000 mot transport på stats- og kommunebidrag.

-I 1953 fikk veganlegget Ringen – Kampen låne kr 2.815,50 til innkjøp av gjerde. Kommunen garanterte for lånet, og det var forutsatt tilbakebetalt når de interesserte i vegen ved vegskjønnet hadde fått utlignet på seg sin andel av utgiftene til grunn og gjerde.

(Fra boka Bank i bygd og by)

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s