Wadahl-historia

untitled

Gålåseter i 1933. Først etter krigen kom navnet Wadahl Høyfjellshotell.

ASBJØRN RINGEN: I 1895 lånte Amund H. Wadahl 7000 kroner i Sør-Fron Sparebank. Han satte «hus under oppførelse» i pant. Der Harpefoss Hotel & Skydsstation ble reist, drev Amund og fru Karen allerede landhandleri. Dette ble starten på en lang reiselivshistorie i familien Wadahls navn.  Bygget står der fortsatt, like før vegen mot Gålå krysser elvegjelet ved Harpefoss, selv om både hotell og landhandel forlengst er nedlagt. I 1899 søkte Amund om å få låne 5000 kroner. «I disse knappe pengetider», som styret skrev, måtte han nøye seg med 3000.  Men det holdt for den ekspansive kjøpmannen.  1185600_411008832335877_557862462_nPå denne tida kjøpte han sorenskriver- gården Heggerud av staten. Der drev han både gardsbruk og pensjonat. I året 1900 fikk han «bestilling» på å bygge det som seinere skulle bli Wadahl Høyfjellshotell. Grosserer Carl Guldbrandsen fra Kristiania hadde satt seg fore å skaffe familie og venner et fast tilholdssted i fjellet. Han valgte Gålå seter, som ble bygd ut i flere omganger før det ble høyfjellshotell.  I 1903 kom den første egentlige hotellbygningen, med 20 rom. I 1914 kom en ny bygning med 50 senger. Både denne og den aller eldste ble seinere ombygd til personalbolig.

10470787_559462457490513_4816648652317854688_nFra 1920 drev sønnene Albert og Asmund Gålå seter. Albert drev også landhandleriet og hotellet på Harpefoss, mens Asmund drev Heggerud. Pioneren Amund bygde seg pensjonistbolig, Villa Wadahl. Da Amund Wadahl var død, kjøpte Kristian Skurdal eiendommen og startet Grøntuva gjestgiveri.  I 1937 overtok yngstebror Trygve drifta på Gålå seter, mens de to brødrene fortsatte med sitt nede i bygda. Trygve Wadahl, sammen med fru Liv, ble en av de store personligheter i reiselivet i Fron. Straks han hadde overtatt, søkte han om å få låne 35.000 kroner i Sør-Fron Sparebank med pant i «Golå Høifjeldsæter». Dette var for stort og risikabelt for banken, og Wadahl måtte ut på andre markeder etter penger. Til påske I 1938 stod det store nybygget ferdig. Timingen var god, for i 1937 gikk «Kronprins Olav» sin første tur over Skagerak med plass til 1200 passasjerer. Dermed kom det store gjennombruddet av danske vinterturister til Norge og Gudbrandsdalen.

1495528_419639494806144_2029489010_nKrigen ble hard for Wadahl. Okkupasjonsmakten la beslag på hotellet. Myndighetene tvangsflyttet folk fra institusjoner I Oslo, og fylte hotellet. Men julen 1945 ble det gjenåpning med fulle hus.

1479080_416887191748041_1796092323_nSiden gikk det slag i slag. Gålåseter Hotell ble til Wadahl Høyfjellshotell. Det var viktig å kunne bruke betegnelsen høyfjellshotell. Med navneskiftet unngikk Wadahl å bli forvekslet med kollega Golå. Sør-Fron Sparebank var for liten til å henge med på utbyggingsbølgene framover.  Men i 1951 fikk iallfall Trygve Wadahl låne 16.500 kroner til innkjøp av en ny Ford stasjonsvogn fra Lillehammer automobilkompani. Og biler, traktorer og maskiner var  banken med på flere ganger i årene som kom. Seinere ble Fron Sparebank hovedbankforbindelse for Wadahl, til Alexandriakonsernet kjøpte hotellet i 2005. Til da hadde Wadahl vært en familiebedrift. Sønnene Amund og Tore var med for fullt i hotelldriften fra 1965, og overtook ansvaret i 1984. De bygde ut og moderniserte, og Wadahl ble et moderne kurs- og konferansehotell.  Gålåseter Fjellkro ble bygd og ombygd i tråd med markedsutviklingen. Og ikke minst ble Gålå-området en viktig alpindestinasjon.

Fra boka Bank i bygd og by

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Verksemder

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s