Mor Åse, Solveig og Peer på trappa på Per Gynt-garden i 1928. (Foto: Pål Kluften)
RAGNAR ØVRELID: Ibsen gav sin Peer to e-ar, fordi han etter regelen brukte ein ekstra e når vokalen var lang. Ibsens Peer er grei nok, han er diktarens eigen skapning, i mangt bygd på Goethes Faust, og på lokale tradisjonar og skrøner frå Gudbrandsdalen. Den lokale Per er meir problematisk. Les meir
Filed under Biografiar, Folketru, Kunst og handverk, Litteratur, Menn
Illustrasjonsbilde
Det var ikkje berre maten dei måtte produsere sjølv før i tida. Dei måtte også lage klede for å halde varmen. Vadmålsklede (ullstoff) var særleg viktig i så måte. Veving er ein viktig teknikk i produksjon av tekstilar. Her fortel Anna Tokse (f. 1904, Nigard Skoe) og Anna Stenseng (f. 1894, Sygard Brandvol) om denne viktige verksemda.
Filed under Kunst og handverk, Kvinner, Uncategorized, Verksemder
Nokon som veit noko om dette bryllupet?
Bjørg Haave: Fra venstre side, bak 1.mannen, ser ei dame fram på høgre sida. Ho ligner på min bestemor Margot Haave f. Falkenhaug, g.m. Kristian Haave som jeg tror står bak ho (ei dame i mellom)
På Facebook-sida Du væt du e frå Sør-Fron når… får du hjelp:
Rigmor Kristin Nordby: Min mor, Gunvor Nordby, tror helt sikkert at dette er bryllupet til Tora født Volden og Olaf Heimlund. Hennes mor (min mormor Kari født Volden, gift Bredeveien) var Toras søster. Personen mellom henne og bruden kan også være deres søster Gudrun. Bildet er antakelig fra ca 1930 og kanskje tatt i i Heimlund.
Vi la ut dette bildet og ba om informasjon. På Facebook-sida Du væt du e frå Sør-Fron når .. er det hjelp å få. Meir bilde
Filed under Informasjon
I gamle dagar trudde folk meir på overnaturlege ting enn i dag. Overtrua var faktisk ein del av kvardagen for mange. Respekten og audmjukskapen for naturen var nok mykje større før i tida, og folk hadde tid til å sjå etter ting og undre seg over ymse fenomen. Kunnskapsnivået var heller ikkje slik det er i dag, og mange brukte derfor overtrua til å forklare ting. Her fortel Kristian Sylthagen og Torger T. Risdal om overtru i Skåbu i gamle dagar.
Filed under Folketru
Illustrasjonsbilde
Før i tida produserte folk sjølv stort sett alt dei åt og drakk. I dag kjøper dei fleste alt og mange veit ikkje eingong kva dei et, og iallfall ikkje korleis maten blir laga. Her kan du høyre Anna Stenseng frå Vinstra fortelje korleis dei laga pølser i gamle dagar.
Filed under Jordbruk, Verksemder
Om ei veke brakar det laus med siste framsyningane av Svein Sturla Hungnes sin Peer Gynt på Gålå. Berre for å minnast korleis det tok til: Ikkje med Peer Gynt, men Ibsens ungdoms- og vikingedrama Hærmennene på Helgeland i Kåja i 1928.
Filed under Kunst og handverk, Litteratur
Her er Ragnhild Kjorstad (til venstre) og Ragnhild Bakken i full gang med ystinga.
Ysting var ein sentral aktivitet både på setra og heime før i tida. I dag blir dette gjort berre for å demonstrere korleis det foregjekk. Her fortel Ragnhild Taarud (f. 1893) om denne verksemda.
Filed under Kvinner, Setring, Verksemder
Mammutfunnene i Kvam er 30 000 år gamle. Her viser Kari Røssum fram rester av en mammut i 1970. (Bilde fra «Bank i bygd og by»)
ASBJØRN RINGEN: Det har vært spekulert i om det var folk i Fron så tidlig som 30 000 år før Kristi fødsel, men det er usannsynlig, selv om dalen da var isfri. Det er funnet rester av mammut i Kvam fra den tida, og de store mammutene kunne det være meningsfylt å jakte på. Men om det var jegere her den gangen, så ble de borte igjen. For klimaet ble barskere, og is dekket igjen landet. Les meir
Filed under Jakt og fiske, Jordbruk
For om lag hundre år sidan gjekk folk mann av huse for å utrydde rovdyra. I dag vil ikkje styresmaktene innsjå at det er umogleg kombinere husdyrhald med den rovdyrpolitikken som blir ført. Her fortel Torger T. Risdal om bjørnejakt i gamle dagar.
Filed under Jakt og fiske
Anne Hov som fann opp raudosten, (Bilde frå jubileumsboka Bank i bygd og by)
Slik såg ho ut, Anne Hov, som oppfann raudosten. Wikipedia: «Det er budeia Anne Hov fra Gudbrandsdalen som får æren av produktutviklingen. Oppfinnelsen med å tilsette fløte eller rømme til avkoket av myse, og dermed å ha skapt feitost, skriver seg etter sigende fra da hun var budeie på Solbråsetra i Sør-Fron kommune. Feitost ble forløperen til dagens Gudbrandsdalsost, som bidro til å forbedre økonomien i Gudbrandsdalen på 1880-tallet. Senere ble også geitemelk tilsatt. I 1933, da Anne Hov var 87 år, ble hun tildelt Kongens fortjenstemedalje i sølv. Les meir
Filed under Biografiar, Jordbruk, Kvinner
Logoen til Fron historielag, teikna av kunstnaren Ragnvald Frøysadal etter ein gamal kyrkjering frå Steig i Sør-Fron.
Rakfisken på plass! Filert, flådd eller i butt.
Fron historielag er ein idealistisk organisasjon. Vil du bidra til at ho lever vidare? Støtt det arbeidet Fron historielag gjer her og på andre område. Bli medlem. Berre 250 kroner til konto 2095 32 92735, Fron historielag, 2640 Vinstra. Oppgje epostadresse. La oss gjere dette saman.
Carl Henrik Grøndahl
carlhenrikgrondahl at gmail.com
Nå er tida for å kose seg med Frons-historie i godstolen. Vi har mykje godt på lager!
Fronsbygdin alle årgangar 2003-2022. Her er det allsidige, nyttige, morosame og tankevekkjande artiklar som teiknar eit fargerikt bilde av generasjonar, av draumar og slit, liv og død, kvardag og fest. Er du fortruleg med fortida, er du på lag med framtida. Fronsbygdin gjer deg rikare.
Dei som lagar årboka Fronsbygdin: Frå venstre: Redaksjonssekretær Gard Espeland, redaktør Hildegunn Maria Haanes Ruset og redaktør Rasmus Stauri. Foto: Dølen
Gardar og slekter i Fron, bind 1, Sør-Fron av Einar Hovdhaugen. 
Her er det ikkje berre grundig gards- og slektshistorie. Hovdhaugen skriv òg om utvandring og utflytting, om husmenn og tilhøvet mellom husmann og bonde og fleire andre tema. Denne boka må ein berre ha i hylla! Bind 1 om Nord-Fron er utseld. Har du eit eksemplar ståande og vil selje, er historielaget kjøpar.
Historia om Fron, Bind 2 av Ragnar Øvrelid. 
Ragnar Øvrelid
Velskrive historieverk! Han fekk permisjon frå skulearbeidet i 1981-1982 for å skrive ei kortfatta historie, men stoffet var så rikt og kjeldetilfanget så stort at han vart sittande i fleire år med boka, i kveldstimar og feriar. To store bind vart det. Noko vi skal vere glade for. Han har verkeleg gjort fronshistoria levande. Bind 1 er utseld. Har du boka ståande i hylla og vil selje ho, kjøper historielaget !
Fron-slekter av Even Sveipe, Peter Sveipe og Jakob Haraldseid.
Boka "syner samanhangen frå ættled til ættled og skyldskapen mellom ættene. Vi vil vone at boka kan bli til litt hjelp for dei som seinare vil granske si ætt meir inngåande."
Fronsmålet av Gunnar Jenshus. 
"Eg vonar at ei bok som denne vil styrkje kjærleiken til og vørdnaden for bygdemålet. Dei norske bygdemåla er i slekt med dei fremste kulturspråka i verda."
Matrikkel 1866
Tingbok del 1
Ragnvald Einbu: Kristningsmøtet på Hundorp 1021
F.v. redaksjonssekretær Gard Espeland og redaktørane Per Ottesen og Rasmus Stauri.
Fron historielag 