Sundinga var farleg, men brua vart dyr

Historia om Hundorpbrua

hundorpbryabyggingRAGNAR ØVRELID: Den siste av dei store bruene over Laugen var Hundorpbrua. Frå jernbanen og Hundorp stasjon kom i 1896, låg planane om denne brua på teiknebord i offentlig kontor i 30 år. Jernbanen ville ikkje bygge brua, etter som tilfartsvegane på begge sider var bygdevegar. Det var motstridande interesser i bygda. Og Sør-Fron kommune såg seg ikkje i stand til å greie finansieringa. I 1907 var brua berekna til 150 000 kroner, fire gonger eit vanleg kommunebudsjett i Sør-Fron. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon

Berre å bite tennene saman og gå

Historia om ein tung skuleveg i Skåbu

Olaug i Skåbu 1942, sykkelen var truleg frå før fyrste verdskrigen.

OLAUG ASKHEIM AAS: Barndomsheimen min låg på eit vakkert nes nedved Olstappen, der elva Vinstra song seg uti fjellvatnet, 662 moh. Staden heitte Elvenes, naturleg nok. Tungvint var det, og huset vanta alt som kunne kallast isolasjon. Ikkje dobbeltglas ein gong. På kjøkkenet stod vedomnen, i stua hadde vi kleberstiensomn. Den var god å tine seg på, god å ta på, ikkje sverta han, og ikkje brende ein seg. Men i stua vart det ikkje fyrt til dagleg, berre når vi skulle bruke ho, slik som i jula. Skulevegen var strevsam. Sju kilometer.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Kvinner

Triveleg stund på Bygdatunet

Vérgudane var snille mot oss da vi arrangerte open dag på Bygdatunet i går kveld. Rundt 15 personar møtte opp og det vart nokre trivelege timar på tunet og ved saga. Det einaste som mangla var kaffi, men det skal vi ordne med til neste gong! Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Informasjon, Verksemder

Open dag på Bygdatunet

Onsdag 8. september kl. 17.00 arrangerer Fron historielag open dag på Bygdatunet i Sødorp. Her blir det høve til å sjå nærmare på dei nyrestaurerte husa. Oppgangssaga blir også demonstrert. Vel møtt til ei triveleg kveldsstund på Bygdatunet!

Kommenter innlegget

Filed under Informasjon, Verksemder

Johan Sørensen og kongedømet hans

Ein pioner som bygde Lauvåsen og fekk folk til fjells vinterstid

Johan Sørensen

Johan Sørensen

CARL HENRIK GRØNDAHL: Ein kan lære mangt av Johan Sørensen si historie i Fron. For det første at dei er mangslungne, dei kreftene som rår over livet. I dag hadde Johan Sørensen fått seg inhalator og kortison mot astmaen sin og blitt buande i Bærum. Han ville vel reist til Gålå berre for å sjå Peer Gynt. For 125 år sidan fanst ikkje slike medisinar, og da Johan Sørensen kom til Gålå som 50-åring i 1880, tungt plaga av pustevanskar, kvikna han til. Han hadde vore på leiting rundt i Europa, i Pyrineane, i Brennerpasset, i Innsbruck, i Tyrol. ”Efter en syv maaneders jagt helt ned til Egypten for at finde helsebodens klima, kom jeg mig mere død end levende hjem til Norge, – og levnede op igjen på Toftesæter-kjølen.” Her kunne han leve betre med sjukdomen, og i løpet av dei neste 30 åra bygde han seg eit kongedøme i Sør-Fron. Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Menn, Verksemder

Møt ei modig kvinne på årsmøtet!

Merk av: Årsmøtet i Fron historielag torsdag 30. september

Kom på årsmøtet i Fron historielag og høyr lokalhistorikaren Hans Olav Haugen fortel om ei modig kvinne.

Ingebjørg Sletten Fosstvedt vaks opp i Oslo, og da krigen braut ut i 1940, var ho lærarstudent. Frå Oslo tok ho med seg ei heil skuleklasse, der mange av barna var jødiske, opp til Follebu der familien hennar hadde hytte. Der fekk ho høyre at 15 engelske soldatar låg i dekning for tyskarane på Follebukjølen. Ettersom Ingebjørg kunne engelsk, vart hun beden om å snakke med dei. Ho skjøna raskt at soldatane ikkje kunne leggje opp ei fluktrute over til Sverige på eige hand, og samtalane førde til at ho i første omgang tok på seg å følgje dei over til Steinsetra i Øyerfjellet. Da dei nådde fram dit, vart det klart for alle at dei var heilt avhengige av Ingebjørg for å kome seg vidare, og det enda med at ho tok på seg å føre dei helt inn i Sverige. 14 dagars strabasiøs tur i snø og sørpe over bekkar, fjell og med kryssing av store elver som Glomma og Trysilelva. Dei måtte improvisere mat, drikke, klede og utstyr, og dei måtte fleire gonger gjømme seg for tyske styrkar og fly, alltid redde for at norske nazistar skulle angje dei.

Dette kan du høyre meir om på årsmøtet i Fron historielag 30. september kl 1900 på Dale-Gudbrands gard. Her fortel lokalhistorikaren Hans Olav Haugen frå Gausdal om Ingebjørg Sletten Fosstvedt, som fekk pris frå Israel fordi ho seinare under krigen hjelpte mange norske jødar over grensa.

Kommenter innlegget

Filed under Informasjon

– 5 krono for å bli hælkjørd tå toge?

Nervepirrende ferd med dresin til fest på Lidarende

«Både varmeapparatet og aircondition hadde vesentlige mangler». Foto: Ole Mjelva/Digitalt museum

PER ROSENBORG: Rundt midten av 1960-tallet var transportbehovet akutt på flatene ved Fryaelva. Vi så oss derfor nødt til å danne vår egen bedrift. En virksomhet som gikk på skinner fra dag en. NSB sine, for å være helt presis. Som hos gründere flest var kapital mangelvare. Nødvendig utstyr måtte leases av statsbedrifta, uten at så mange kjente til leieforholdet. Når sant skal sies var tvillingbroren min og jeg de eneste som hadde sett kontrakten. Etter en langpils eller to en duggfrisk aften i Linbua ved bredden av Fryaelva. Far sitt navn var ikke direkte nevnt, men slett ikke glemt, siden han var sentral i avtalen. For selve krumtappen i forretningsidèen hadde tre hjul, tilhørte NSB og vart disponert av far.

Les meir

2 kommentarar

Filed under Kommunikasjon

Vet du noe om brudeparet?

På berghylla ned fra Sødorpfjellet?

Dette bildet av «Brudeparet» ble tatt i 2017. De satt oppe i bergveggen etter vegen ned fra Sødorpfjellet mot Kvam. En onkel, Asbjørn Nordlien fra Vinstra lagde den, og paret ble satt på berghylla i 2001. Den ble jo etterhvert ødelagt av tidenes tann. Nå har jeg hørt det har kommet nytt brudepar på plass? Det hadde vært morsomt å vite hvilken kunstner det er som har laget det nye brudeparet, er det noen som vet det?

Bente Hansen og Torhild Jacobsen på FB-sida Du væt du e frå Vinstra når…

2 kommentarar

Filed under Kunst og handverk

Det rauk steinmjøl over heile Kvam

Ove Sperstad og Harry Stener jobba med klebersteinproduksjon i 1988. Tidleg på 1970-tallet vart det bygd ny industrihall sør for Kvam sentrum. Verksemda vart kjøpt av Norsk Hydro og AS Granitt i 1995. I dag har berre nokre få mann arbeidet sitt der.

RAGNAR ØVRELID: Karavanane med klebersteinlass skapte eit særpreg i Kvam i ei vanskeleg tid. Hestekarane køyrde alltid i flokk. Men trafikken var ikkje ufarleg. Og det gjekk hardt ut over hestane i unnabakkane. Særleg var Veiklebakkane vanskelege med dei tunge lassa. Det galdt å få med så store lass som råd, dei fekk betaling etter vekt. Dyrvernet i Nord-Fron måtte gripe inn i 1936 og påtale for tunge lass. Dei var i regelen 3 tonn, rekorden skal ha vore 4 tonn. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder

Krigsminne i hytteboka

Norske soldater på flukt i Espedalen

soldathilsenfoss

Fjellsiden de tok seg ned om natten. Det var til høyre for fossen, og hytta er det lyse feltet på oversiden av veien. Veien fantes ikke den gangen, den kom i 1951. Hytta ligger en kilometer nord for nærmeste gård, Langvegg.

ELLEN ELSTER MARTOL: Natt til 2. mai 1940 tok tretten norske soldater seg inn i en hytte i Espedalen. De var da på flukt vestover etter nederlaget mot tyskerne, og de hadde hatt en stri tørn bak seg. Først krigshandlinger, så to-tre dager på flukt over det snødekte fjellområdet vest for Gudbrandsdalen og så, nattestid, ned en 200 meters bratt fjellside sør for fossen Sprena i Espedalen. Les meir

5 kommentarar

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Menn